Budsjettrammene for utenriks- og forsvarspolitikken vedtatt
Stortinget har vedtatt budsjettrammene for 2023 for utenriks- og forsvarssektoren. Forsvarssektoren får en økning på om lag 6,7 milliarder kroner, mens utenriksbudsjettet øker med nær 3 milliarder kroner.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Utenriksdepartementet får vedtatt en utgiftsramme på over 49 milliarder kroner.
- Forsvarssektoren får en ramme på over 75 milliarder kroner for 2023.
- Flere forslag fra opposisjonen om økte investeringer i NAMMO, bistand til funksjonshemmede og rapportering om EU-forskning ble nedstemt.
Kort fortalt
- Utenriksdepartementet får vedtatt en utgiftsramme på over 49 milliarder kroner.
- Forsvarssektoren får en ramme på over 75 milliarder kroner for 2023.
- Flere forslag fra opposisjonen om økte investeringer i NAMMO, bistand til funksjonshemmede og rapportering om EU-forskning ble nedstemt.
Stortinget har nå landet de økonomiske rammene for utenriks- og forsvarssektoren for 2023. Med et knapt flertall har Stortinget vedtatt regjeringens opprinnelige budsjettforslag for disse to områdene, som er avgjørende for Norges internasjonale forpliktelser og nasjonale beredskap i en krevende sikkerhetspolitisk situasjon.
For forsvarssektoren, som inkluderer Forsvaret, Forsvarsbygg, Forsvarsmateriell og Forsvarets forskningsinstitutt, er utgiftsrammen for 2023 fastsatt til 75,8 milliarder kroner. Dette representerer en betydelig økning på om lag 6,7 milliarder kroner sammenlignet med året før. Økningen er ment å styrke landets operative evne og beredskap.
Innenfor utenriksfeltet ble en utgiftsramme på 49,2 milliarder kroner vedtatt. Dette er en økning på nesten 3 milliarder kroner fra 2022. Budsjettområdet inkluderer store satsinger på bistand, samt midler til drift av utenriksstasjoner og forvaltning av nasjonale interesser.
Flere opposisjonspartier forsøkte å endre kurs gjennom alternative forslag. Blant annet fremmet Høyre (H) og Venstre (V) et forslag om at staten skulle vurdere å skyte inn kapital i våpenprodusenten NAMMO AS. Dette forslaget fikk ikke flertall og ble derfor nedstemt.
Videre ble forslag fra Rødt (R) og Kristelig Folkeparti (KrF) om en egen opptrappingsplan for bistand til funksjonshemmede i utviklingsland forkastet. Stortinget stemte også ned et felles forslag fra SV (SV), Rødt (R) og Kristelig Folkeparti (KrF) om å innføre konkrete årlige måltall for strategien "Likestilling for alle".
Opposisjonen forsøkte også å endre kontrollrutinene for forskningsmidler. Høyre (H) fremmet forslag om at regjeringen hvert år skulle rapportere detaljert om forskning på EU, men også dette tiltaket ble stemt ned av flertallet i Stortinget.
Med vedtaket i Stortinget er de overordnede rammene for 2023 nå fastlagt. Regjeringen kan dermed fortsette arbeidet med å forvalte disse midlene i tråd med prioriteringene som ble lagt frem i budsjettforslaget for det kommende året.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
