Enige om budsjettendringer: Milliardkutt i flyktningtiltak
Stortinget har vedtatt endringer i statsbudsjettet for 2022. De viktigste justeringene inkluderer et stort kutt i flyktningutgifter, økt støtte til internasjonale organisasjoner og høyere inntekter fra visumgebyrer.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Budsjettet for 2022 er justert med flere endringer i Utenriksdepartementets portefølje.
- Utgiftene til flyktningtiltak i Norge kuttes med 1,7 milliarder kroner.
- Økte gebyrinntekter fra utlendingssaker styrker statens inntekter med 48 millioner kroner.
Kort fortalt
- Budsjettet for 2022 er justert med flere endringer i Utenriksdepartementets portefølje.
- Utgiftene til flyktningtiltak i Norge kuttes med 1,7 milliarder kroner.
- Økte gebyrinntekter fra utlendingssaker styrker statens inntekter med 48 millioner kroner.
Stortinget har nå vedtatt en rekke endringer i årets statsbudsjett for Utenriksdepartementet. Den mest omfattende endringen er et kutt på 1,7 milliarder kroner i de statlige utgiftene til flyktningtiltak i Norge.
Samtidig som enkelte poster reduseres, styrkes andre områder. Blant annet bevilges 147 millioner kroner ekstra til EØS-finansieringsordninger, fordelt på 70 millioner til EØS-ordningen og 77 millioner til den norske finansieringsordningen. Også internasjonale organisasjoner som Verdensbanken får mer støtte, med en økning på 10,6 millioner kroner.
Staten øker også sine egne inntekter. Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene justeres opp, noe som gir 48 millioner kroner mer i statskassen. På den administrative siden økes midlene til regjeringens representasjon med 2 millioner kroner, mens bevilgningen til kongefamiliens offisielle reiser til utlandet reduseres med 2 millioner kroner.
Under behandlingen av budsjettet fremmet opposisjonen flere forslag til endringer, men disse nådde ikke frem. Blant annet foreslo Venstre en kraftig økning i støtten til Verdens matvareprogram, flyktninghjelp og Ukraina-støtte på totalt 45 milliarder kroner, mens Fremskrittspartiet foreslo å øke støtten til Europa og Sentral-Asia med 1 milliard kroner. Begge disse forslagene ble stemt ned av flertallet.
De vedtatte endringene reflekterer en justering av ressursbruken i tråd med behovet for samordning i internasjonale organisasjoner, særlig gjennom støtte til nye uavhengige koordinatorer i FNs system. Formålet er å sikre at Norges internasjonale innsats fungerer mer effektivt på landnivå.
Behandlingen i Stortinget markerer slutten på en omfattende gjennomgang av årets budsjettrammer, hvor flere mindre poster er forskjøvet for å gi rom for de prioriterte områdene. Justeringene trer i kraft umiddelbart som en del av budsjettstyringen for 2022.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
