Enige om lønnsoppgjøret: Statens ansatte får milliardløft

Stortinget har nå satt det endelige punktum for årets statlige lønnsoppgjør. Gjennom et enstemmig vedtak har politikerne sikret at de fremforhandlede avtalene mellom staten og hovedsammenslutningene trer i kraft med virkning fra 1. mai 2026. Vedtaket legger til rette for at statlige ansatte organisert i Akademikerne, LO Stat, Unio og YS Stat får sine lønns- og arbeidsvilkår regulert i tråd med årets meklingsresultat.

For å gjennomføre oppgjøret bevilger Stortinget totalt 3,348 milliarder kroner til driftsutgifter knyttet til lønnsregulering. Midlene skal fordeles ut til de ulike virksomhetene i staten, og Finansdepartementet har fått fullmakt til å stå for denne fordelingen. Dette sikrer at lønnsoppgjøret når ut til de nær 200 ulike virksomhetene hvor lokale forhandlinger nå skal finne sted.

Utover selve lønnsreguleringen setter vedtaket av 19 millioner kroner til kompetanseutvikling. Det er også bevilget 1 million kroner til særskilte driftsutgifter som kan nyttes til samme formål. Stortinget har videre vedtatt å øke potten til opplæring og utvikling av tillitsvalgte med 17,7 millioner kroner, slik at den totale rammen for dette formålet nå utgjør 279,7 millioner kroner.

Under behandlingen kom det frem ulike syn på avtalestrukturen. Mens et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt fremhevet viktigheten av likelydende avtaler for å sikre likelønn og forhindre forskjellsbehandling, var Høyre og Fremskrittspartiet mer kritiske. De to opposisjonspartiene understreket at politiske føringer om tariffstruktur kan gripe inn i partenes avtalefrihet.

Til tross for debatten om hvordan avtaler bør utformes i fremtiden, er det bred enighet om at dagens oppgjør skal gjennomføres. Vedtaket stadfester også spillereglene dersom det skulle oppstå tvister i fremtiden, ved å gi fullmakt til å bringe slike saker inn for Rikslønnsnemnda. Statstilsette som står utenfor de nevnte organisasjonene, vil få sine vilkår fastsatt administrativt i tråd med hovedoppgjørets rammer.

Med dette vedtaket er rammebetingelsene for statens personalpolitikk for de kommende to årene avklart. Partene i arbeidslivet har nå det konkrete ansvaret for hvordan lønnsmidlene fordeles lokalt i den enkelte etat. Dette markerer en retur til felles lønnsforhandlinger i staten, slik situasjonen var før 2016.

Stortingets beslutning betyr at alle formelle hindre for årets oppgjør nå er ryddet av veien. Departementene kan dermed starte arbeidet med å implementere de økonomiske endringene, slik at ansatte i statlig sektor får sine nye lønnsbetingelser i tråd med avtalene som ble fremforhandlet hos Riksmekleren den 29. mai.