Enige om ny reindriftsavtale: Slik blir rammene og konfliktene håndtert
Stortinget har godkjent rammen for Reindriftsavtalen 2025/2026. Avtalen innebærer økte midler til utvikling, samtidig som Stortinget ber om strengere konfliktløsning ved bruk av sperregjerder mellom beiteområder.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Reindriftsavtalen for 2025/2026 er vedtatt med en total ramme på 250 millioner kroner.
- Stortinget krever tiltak for å løse beitekonflikter, inkludert bruk av sperregjerder.
- Budsjettendringer innebærer en styrking av Reindriftens utviklingsfond med 20,6 millioner kroner.
Kort fortalt
- Reindriftsavtalen for 2025/2026 er vedtatt med en total ramme på 250 millioner kroner.
- Stortinget krever tiltak for å løse beitekonflikter, inkludert bruk av sperregjerder.
- Budsjettendringer innebærer en styrking av Reindriftens utviklingsfond med 20,6 millioner kroner.
Et flertall i Stortinget har nå landet en ny reindriftsavtale for 2025/2026. Avtalen har en total ramme på 250 millioner kroner, noe som utgjør en økning på 25 millioner kroner sammenlignet med forrige avtaleperiode. Formålet er å legge til rette for en bærekraftig og rasjonell næring.
Budsjettjusteringene som ble vedtatt, flytter penger til prioriterte områder. Reindriftens utviklingsfond får en økning på 20,6 millioner kroner, slik at den totale potten nå er 94,5 millioner kroner. For å finansiere dette reduseres andre poster, der kostnadssenkende og direkte tilskudd kuttes med 20,2 millioner kroner til totalt 118,2 millioner kroner. I tillegg reduseres midlene til velferdsordninger med 400 000 kroner til 3,7 millioner kroner.
En viktig del av vedtaket handler om å dempe gnisninger mellom ulike brukere av utmarka. Stortinget ber regjeringen prioritere konfliktforebyggende tiltak og legge til rette for etablering av sperregjerder i beitegrenser. Dette skal kunne gjennomføres selv der ikke alle parter er enige i plasseringen, for å sikre ro mellom reindrift og grunneiere.
Opposisjonspartiene Fremskrittspartiet (FrP) og Senterpartiet (Sp) fremmet flere forslag for å stramme inn reglene. Blant annet ønsket FrP å innføre produksjonskrav på 6,0 kilo kjøtt per livdyr og at tilskudd skulle prioriteres til reineiere med reindrift som hovednæring. Disse forslagene fikk ikke flertall og ble dermed nedstemt.
Videre foreslo Senterpartiet og Fremskrittspartiet en helhetlig gjennomgang av beiteområder for å redusere reintallet der det er fare for overbeiting. De ønsket også en reduksjon i måltallene for rovvilt i reindriftsområdene. Heller ikke disse forslagene oppnådde tilstrekkelig støtte i Stortinget.
Når det gjelder den omstridte saken om vinterbeite for reindrift på Fosen, ble også Fremskrittspartiets krav om en ny evaluering av erstatningsarealer og konsekvensutredning for bønder nedstemt. Stortinget holder dermed fast ved den eksisterende prosessen for oppfølging av rettsdommen fra 2021.
Med vedtaket har Landbruks- og matdepartementet fått fullmakt til å iverksette tiltakene i henhold til den nye avtalen i 2026. Dette markerer en videreføring av dagens politiske retning, hvor økt produksjon og lønnsomhet i reindriften skal sikres gjennom tilpasninger i driften snarere enn gjennom økt dyretall.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
