Enstemmig støtte til videreføring av viktige fiskeriavtaler for Norge

Stortinget har nå behandlet meldingen om fiskeriavtalene for 2024 og fisket i årene 2022 og 2023. Et enstemmig storting har vedtatt å legge meldingen til protokollen, noe som betyr at de etablerte rammene for norsk fiskeriforvaltning ligger fast. Dette sikrer forutsigbarhet for en av landets viktigste eksportnæringer.

Norge er en av verdens største sjømateksportører, og rundt 90 prosent av de norske fiskeressursene forvaltes gjennom gjensidige avtaler med andre land. I 2023 utgjorde den samlede fangstverdien av disse avtalene om lag 71 milliarder kroner, hvorav Norges andel var 20 milliarder kroner. De mest omfattende avtalene er inngått med Russland, EU og Storbritannia.

Det bilaterale samarbeidet med Russland er imidlertid preget av den sikkerhetspolitiske situasjonen. Som følge av Russlands angrep på Ukraina har Norge innført strenge sanksjoner, og samarbeidet er nedskalert til et minimum. Stortinget understreker likevel at samarbeidet om forskning, regulering og kontroll i Barentshavet må fortsette for å sikre en bærekraftig forvaltning av felles fiskebestander.

Forvaltningen av fiskeressursene skal hvile på tre pilarer. For det første skal forvaltningen være bærekraftig og basert på oppdatert vitenskapelig kunnskap. For det andre skal Norge sikre en rettferdig kvotefordeling av felles bestander. For det tredje er tilfredsstillende kontroll og håndheving helt avgjørende for at forvaltningsregimene skal fungere etter hensikten.

Ved å vedta meldingen bekrefter Stortinget at disse målene fortsatt er retningsgivende for norsk fiskeripolitikk. Vedtaket innebærer ingen endringer i de eksisterende avtalene, men fungerer som en formell godkjenning av kursen som er lagt for det internasjonale fiskerisamarbeidet i tiden fremover.