Flertallet sa nei til å straffe brannbomber mot politiet som terror
Et flertall i Stortinget har avvist forslaget om å likestille brannbomber mot politi og domstoler med terrorvirksomhet, og viser til at gjeldende lovverk allerede har strenge strafferammer.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Fremskrittspartiet ønsket terrorstempling av brannbomber mot politi og domstoler.
- Et flertall på Stortinget stemte forslaget ned.
- Politikerne mener eksisterende lovverk allerede ivaretar alvoret i slike handlinger.
Kort fortalt
- Fremskrittspartiet ønsket terrorstempling av brannbomber mot politi og domstoler.
- Et flertall på Stortinget stemte forslaget ned.
- Politikerne mener eksisterende lovverk allerede ivaretar alvoret i slike handlinger.
Et flertall på Stortinget har nå satt foten ned for forslaget om å definere angrep med brannbomber mot politi og domstoler som terrorvirksomhet. Forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet, deriblant Sylvi Listhaug (FrP), mente at slike alvorlige handlinger må underlegges de strengeste straffene i norsk rett for å stanse en negativ utvikling.
Til tross for enigheten om at angrep mot politi og offentlige tjenestepersoner er uakseptabelt, konkluderte komiteen med at forslaget ikke bør vedtas. Et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti pekte på at dagens lovverk allerede er svært strengt når det gjelder slike voldshandlinger.
Flertallet i justiskomiteen viste til at Stortinget allerede i juni 2020 vedtok skjerpelser i strafferammene for bruk av sprengstoff og våpen mot polititjenestepersoner. De understreket at dersom drapsforsett kan bevises, kan gjerningspersoner allerede dømmes etter straffelovens bestemmelser om drapsforsøk, som har en strafferamme på inntil 21 år.
Representantene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti argumenterte i tillegg for at Fremskrittspartiet manglet dokumentasjon for at en slik lovendring faktisk ville fungere avskrekkende. De mente det ville være uansvarlig å endre lovverket på dette punktet uten et mer omfattende beslutningsgrunnlag og faktiske bevis på at strengere straffer reduserer denne typen kriminalitet.
Dermed blir de nåværende straffebestemmelsene stående uendret. Forslaget om å innføre en terror-kategorisering for disse spesifikke handlingene ble behandlet i Stortinget, men fikk ikke den nødvendige støtten for å bli vedtatt som norsk lov.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
