Foreslår store endringer i offentlig pensjon
Regjeringen Støre legger frem forslag om ny avtalefestet pensjon (AFP) for ansatte i offentlig sektor født i 1963 eller senere, som ledd i tilpasning til pensjonsreformen.

KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Det legges frem forslag om ny AFP-ordning for offentlig ansatte født i 1963 eller senere.
- Den nye ordningen skal utformes som en livsvarig påslagsordning i tillegg til folketrygden.
- Målet er en fleksibel pensjonsmodell som gir bedre uttelling for de som står lenger i arbeid.
Kort fortalt
- Det legges frem forslag om ny AFP-ordning for offentlig ansatte født i 1963 eller senere.
- Den nye ordningen skal utformes som en livsvarig påslagsordning i tillegg til folketrygden.
- Målet er en fleksibel pensjonsmodell som gir bedre uttelling for de som står lenger i arbeid.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har lagt frem en omfattende proposisjon med forslag til endringer i regelverket for avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor. Forslaget markerer en viktig milepæl i oppfølgingen av pensjonsavtalen fra 2018, der målet er å sikre et enhetlig og livsvarig pensjonssystem for alle offentlig ansatte.
Kjernen i forslaget er en omlegging av AFP for ansatte født i 1963 eller senere. I motsetning til dagens AFP, som fungerer som en ren tidligpensjonsordning frem til 67 år, skal den nye modellen være en livsvarig påslagsordning. Dette innebærer at pensjonen kommer i tillegg til alderspensjon fra folketrygden, og er tilpasset prinsippene i pensjonsreformen.
For den enkelte arbeidstaker betyr forslaget økt fleksibilitet. Den nye AFP-ytelsen skal kunne tas ut fra fylte 62 år og frem til 70 år, og det legges opp til at pensjonen fritt skal kunne kombineres med arbeidsinntekt uten at ytelsen avkortes. Dette er et viktig grep for å motivere flere til å stå lenger i arbeid i tråd med økende levealder i befolkningen.
Forslaget legger også opp til systemer for medregning av kvalifikasjonstid mellom privat og offentlig sektor. Dette skal gjøre det enklere å bytte jobb mellom sektorene uten å tape pensjonsrettigheter. For årskullene 1963–1966 foreslås det overgangsregler for å sikre en gradvis innfasing av de nye kravene til ansiennitet.
Organiseringen av den nye ordningen innebærer at tjenestepensjonsleverandørene får ansvaret for å vurdere vilkår og fatte vedtak, mens Arbeids- og velferdsetaten skal stå for utbetalingen. Lovendringene som foreslås, berører en rekke lover, inkludert lov om Statens pensjonskasse og folketrygdloven, for å sikre at regelverket fungerer sammenhengende.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.



