Forslag om 26 års fengsel for grove integritetskrenkelser ble nedstemt
Stortinget har behandlet et forslag om å innføre strengere straffer for personer som begår flere grove integritetskrenkelser. Forslaget ble nedstemt av et flertall i Stortinget.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Fremskrittspartiet foreslo å øke maksimumsstraffen for flere grove lovbrudd til 26 år.
- Forslaget ble nedstemt av et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
- Stortinget beholder dagens regler for straffutmåling ved konkurrens av flere lovbrudd.
Kort fortalt
- Fremskrittspartiet foreslo å øke maksimumsstraffen for flere grove lovbrudd til 26 år.
- Forslaget ble nedstemt av et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
- Stortinget beholder dagens regler for straffutmåling ved konkurrens av flere lovbrudd.
Et forslag fra Per-Willy Amundsen (FrP) og Sylvi Listhaug (FrP) om å skjerpe straffenivået for gjentatte grove integritetskrenkelser nådde ikke frem i Stortinget. Forslagsstillerne ønsket å åpne for at retten kunne idømme inntil 26 års fengsel dersom en gjerningsperson ble dømt for flere alvorlige lovbrudd samtidig.
I dag praktiserer Norge det såkalte absorpsjonsprinsippet ved konkurrens av lovbrudd. Dette innebærer at retten fastsetter en felles straff som er strengere enn straffen for det mest alvorlige enkelttilfellet, men lavere enn om man hadde lagt sammen strafferammene for hvert enkelt lovbrudd. Forslagsstillerne mente denne praksisen fremsto som urimelig.
Et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti valgte å avvise forslaget. Flertallet pekte på at alvorlig kriminalitet krever grundige utredninger og høringsrunder før eventuelle lovendringer vedtas, samt at rettssikkerheten for ofrene best ivaretas gjennom styrket kapasitet i politi- og påtalemyndigheten.
Høyre-medlemmene i komiteen ga uttrykk for at de deler intensjonen bak forslaget. De viste imidlertid til Granavolden-erklæringen, som innebar en enighet om å ikke endre på strafferammene i den gjeldende stortingsperioden, selv om tiltaket er en del av Høyres politiske program for perioden 2021–2025.
Justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) understreket i sin uttalelse til komiteen at det ikke var ønskelig å innføre et kumulasjonsprinsipp. Hun mente at en slik modell passer dårlig med moderne straffutmålingsprinsipper, som baserer seg på en totalvurdering av både den straffbare handlingen og gjerningspersonens person.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
