Forslag om strakstiltak mot forskjellskrisa ble nedstemt i Stortinget
Stortinget har behandlet og forkastet et representantforslag fra Rødt om å innføre ekstraordinære strakstiltak for å hjelpe økonomisk utsatte nordmenn gjennom dyrtiden.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Rødt fremmet forslag om blant annet engangsutbetalinger til grupper med minsteytelser.
- Flertallet i Stortinget stemte ned forslaget om strakstiltak.
- Regjeringens håndtering av dyrtiden fortsetter gjennom ordinære budsjettprosesser.
Kort fortalt
- Rødt fremmet forslag om blant annet engangsutbetalinger til grupper med minsteytelser.
- Flertallet i Stortinget stemte ned forslaget om strakstiltak.
- Regjeringens håndtering av dyrtiden fortsetter gjennom ordinære budsjettprosesser.
Et flertall i Stortinget valgte å avvise et representantforslag fra Rødt, hvor målet var å innføre umiddelbare tiltak for å avhjelpe den økonomiske krisen for landets lavinntektsgrupper. Forslaget innebar blant annet krav om en engangsutbetaling på 10 000 kroner til alle mottakere av minsteytelser, som uføretrygdede og minstepensjonister.
Bakgrunnen for forslaget fra Mímir Kristjánsson (R), Marie Sneve Martinussen (R) og Seher Aydar (R) var bekymringen for at de økende levekostnadene rammer de som har minst fra før, hardest. De mente at dagens ordninger ikke er tilstrekkelige for å sikre en verdig levestandard i en tid med galopperende mat- og strømpriser.
Under behandlingen i arbeids- og sosialkomiteen ble det fremmet flere alternative forslag fra opposisjonen, blant annet krav om raskere utbetalinger via NAV og kompensasjonsordninger for pensjonister. Disse ble imidlertid ikke støttet av et flertall i salen, og forslagene falt dermed ved voteringen.
Representanter fra regjeringspartiene, støttet av andre deler av Stortinget, argumenterte for at endringer i trygde- og ytelsessystemet må skje gjennom de ordinære budsjettprosessene. De påpekte at trygdeoppgjøret må bygge på reelle tall for lønns- og prisvekst, og at hyppige særbevilgninger kan skape utilsiktede konsekvenser for forvaltningen.
Etter at forslaget ble nedstemt, ligger det ikke an til ekstraordinære endringer i ytelsene utover de beslutningene som allerede er tatt i budsjettavtalene for 2023. Regjeringen fastholder at situasjonen følges tett, og at de etablerte mekanismene skal sørge for nødvendig trygghet for innbyggerne.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
