Grønland, Færøyene og Åland får mer makt i nordisk samarbeid
Grønland, Færøyene og Åland får nå faste plasser i Nordisk råds presidium. Utenriks- og forsvarskomiteen har behandlet årsrapporten fra 2025 og slutter seg til de nye endringene.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Grønland, Færøyene og Åland får fast plass i Nordisk råds presidium fra 2026.
- Danmark har som mål at de tre områdene blir fullverdige medlemmer av ministerrådet i løpet av året.
- Stortinget har nå ferdigbehandlet årsrapporten for delegasjonen til Nordisk råd for 2025.
Kort fortalt
- Grønland, Færøyene og Åland får fast plass i Nordisk råds presidium fra 2026.
- Danmark har som mål at de tre områdene blir fullverdige medlemmer av ministerrådet i løpet av året.
- Stortinget har nå ferdigbehandlet årsrapporten for delegasjonen til Nordisk råd for 2025.
Det nordiske samarbeidet tar et historisk steg mot tettere integrasjon. Fra 1. januar 2026 har Nordisk råd endret sin arbeidsordning slik at Grønland, Færøyene og Åland har fått hvert sitt faste medlem i presidiet. Dette markerer en betydelig styrking av de selvstyrte områdenes stemme i det regionale samarbeidet.
Utenriks- og forsvarskomiteen har nå behandlet rapporten for 2025, og en samlet komité merker seg at endringen allerede er trådt i kraft. Dette er en del av en større prosess for å modernisere det nordiske samarbeidet, hvor målet er at disse tre områdene også skal bli fullverdige medlemmer av Nordisk ministerråd innen utgangen av 2026.
Sverige ledet Nordisk råd gjennom 2025 med et sterkt fokus på sikkerhet, forsvar og beredskap i en urolig tid. Arbeidet fikk forsterket aktualitet etter utspill om Grønlands fremtid, noe som førte til en tydelig støtteerklæring fra rådet til Grønland og Danmark gjennom hele fjoråret.
I Stockholm i oktober var EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen hovedtaler. Hun berømmet de nordiske landene for deres støtte til Ukraina og trakk frem Norden som en viktig pådriver for samfunnssikkerhet. Dette preget også de politiske diskusjonene i komiteen under gjennomgangen av året som har gått.
Stortinget har nå tatt årsrapporten til orientering. Komiteen har for øvrig ingen ytterligere merknader til dokumentet, som dermed legges til protokollen etter en enstemmig behandling i utenriks- og forsvarskomiteen.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
