Grønt lys for historisk frihandelsavtale med Storbritannia

Etter en grundig behandling i Stortinget er frihandelsavtalen mellom Norge, Island, Liechtenstein og Storbritannia nå endelig vedtatt. Avtalen er den mest omfattende Norge har inngått utenom EØS-samarbeidet, og den tar sikte på å videreføre det tette økonomiske forholdet til britene etter at de forlot EU.

Hovedmålet med avtalen har vært å minimere handelsbarrierer og sikre at norske bedrifter har minst like gode vilkår som deres europeiske konkurrenter. For norsk sjømatnæring betyr dette videreføring av tollpreferanser og tilgang til markedet, selv om nye krav om helsesertifikater og veterinærkontroll fra høsten 2021 vil medføre endringer for eksportørene.

Under debatten i Stortinget ble det fremmet ulike forslag for å sikre nasjonal kontroll og handlingsrom. Blant annet vedtok et flertall et forslag om at regjeringen skal jobbe for å inkludere «nye tjenester» i avtalens reservasjonsliste, forutsatt at dette ikke forsinker selve gjennomføringen av avtalen. Dette ble støttet enstemmig av representantene.

Flere alternative forslag, som ønsket utsettelse av avtalen for ytterligere utredninger eller begrensninger i bruken av såkalte negative lister, oppnådde ikke flertall. Dermed står hovedlinjene i avtalen fast, og den trer i kraft etter at de formelle skriftlige meddelelsene er utvekslet mellom landene.

For vanlige nordmenn betyr avtalen at de tette båndene til det britiske markedet opprettholdes. Selv om Storbritannia nå står utenfor EUs indre marked, legger dette rammeverket til rette for fortsatt samarbeid innen alt fra finans og telekommunikasjon til maritim transport og utdanning.