Grunnlovsendring vedtatt: Ordet «hellig» fjernes fra Grunnlovens paragraf om Kongen

Nå blir Grunnloven mer moderne. Et enstemmig Storting har vedtatt å fjerne ordet «hellig» fra Grunnloven § 5. Endringen kommer etter et forslag fra Michael Tetzschner (H), Elin Rodum Agdestein (H) og Regina Alexandrova (H), som har ønsket å rydde opp i et språkbruk som ikke lenger reflekterer dagens samfunn.

Dagens ordlyd har stått uendret helt siden 1814. Forslagsstillerne har pekt på at begrepet «hellig» i moderne tid kan fremstå som en kilde til misforståelser. Den juridiske immuniteten, som innebærer at Kongen ikke kan lastes eller anklages for handlinger, forblir likevel uendret. Ansvaret for styringen av landet ligger som før hos regjeringen, eller «Kongens råd».

At Kongen er «hellig» har sin opprinnelse i en tid da monarkens rolle var knyttet til «Guds nåde» og den lutherske kirken. Siden denne formen for religiøst begrunnet kongesyn for lengst har falt ut av norsk rett, har komiteen vurdert at det ikke lenger er grunn til å beholde den gamle formuleringen i lovverket.

Beslutningen om å endre grunnlovsteksten er et ledd i Stortingets arbeid med å gjøre Grunnloven mer tilgjengelig og språklig oppdatert. Ved å fjerne et begrep som ikke lenger har reell betydning, ønsker Stortinget å sikre at Norges viktigste juridiske dokument fremstår som klart og tydelig for dagens innbyggere.

Endringen trer i kraft etter at forslaget nå har fått tilslutning i salen. Den nye ordlyden vil slå fast at «Kongens person kan ikke lastes eller anklages» på bokmål, og en tilsvarende nynorsk formulering. Saken har hatt bred støtte på tvers av partigrensene gjennom hele behandlingen i kontroll- og konstitusjonskomiteen.