Vil fjerne ordet «hellig» fra Grunnloven
Et nytt forslag i Stortinget kan føre til at Grunnlovens formulering om at Kongen er «hellig» fjernes. Målet er å modernisere språket uten å endre det juridiske ansvaret.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Stortinget har mottatt et forslag om å endre ordlyden i Grunnloven § 5.
- Begrepet «hellig» foreslås fjernet fordi det anses som utdatert og uten juridisk betydning.
- Forslaget innebærer ingen endringer i Kongens faktiske immunitet eller juridiske stilling.
Kort fortalt
- Stortinget har mottatt et forslag om å endre ordlyden i Grunnloven § 5.
- Begrepet «hellig» foreslås fjernet fordi det anses som utdatert og uten juridisk betydning.
- Forslaget innebærer ingen endringer i Kongens faktiske immunitet eller juridiske stilling.
Nå kan det bli slutt på at Kongen beskrives som «hellig» i Norges viktigste lov. Et nytt forslag som nylig er fremmet, tar sikte på å fjerne ordet fra Grunnlovens paragraf 5. Forslagsstillerne mener at begrepet er en historisk rest som ikke lenger har noen plass i et moderne, sekulært samfunn.
Grunnloven § 5 fastslår i dag at «Kongens person er hellig; han kan ikke lastes eller anklages». Forslaget om endring, som er fremmet av Michael Tetzschner (H), Elin Rodum Agdestein (H) og Regina Alexandrova (H), peker på at ordet «hellig» ble lagt til i 1814 da Norge fortsatt hadde en nær kobling mellom kongehus og religion.
I dag har denne koblingen falt bort. Eksperter på statsforfatningsrett har lenge påpekt at karakteristikken er uten betydning for det rettslige innholdet i paragrafen. Det juridiske prinsippet om at monarken nyter immunitet – og at ansvaret for statlige vedtak ligger hos regjeringen – vil bestå uendret dersom forslaget får gjennomslag.
Forslagsstillerne mener at en språklig opprydning vil gjøre Grunnloven mer tilgjengelig for vanlige folk. Ved å fjerne et begrep som lett kan misforstås eller virke fremmed, ønsker man å skape en mer presis og tidsriktig tekst. Endringen er ment som en modernisering av formen, ikke en endring av statsskikkens grunnleggende prinsipper.
Siden dette er et grunnlovsforslag, ligger det en fast prosess foran oss. Et slikt forslag må fremmes i én stortingsperiode, for så å bli debattert og avgjort i den påfølgende perioden etter et stortingsvalg. Det kreves dessuten et flertall på to tredjedeler av stemmene i Stortinget for at endringen skal kunne vedtas.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
