Knusende kritikk av statlige selskaper: Bonusfesten fortsetter tross klare krav
Riksrevisjonen slakter statens oppfølging av egne selskaper. Til tross for strenge moderasjonskrav, fortsetter bonuser som fastlønn, mens klima- og naturarbeidet i mange selskaper mangler retning og systematikk.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Staten får hard kritikk for manglende kontroll på lederlønninger og bonusordninger.
- Mange statlige selskaper mangler konkrete planer for å nå nasjonale klimamål.
- Stortinget krever nå at departementene følger opp eierskapet sitt langt tettere.
Kort fortalt
- Staten får hard kritikk for manglende kontroll på lederlønninger og bonusordninger.
- Mange statlige selskaper mangler konkrete planer for å nå nasjonale klimamål.
- Stortinget krever nå at departementene følger opp eierskapet sitt langt tettere.
En fersk rapport fra Riksrevisjonen tegner et bilde av en stat som eier, men som i liten grad evner å styre sine egne selskaper etter Stortingets forventninger. Kontroll- og konstitusjonskomiteen har nå behandlet rapporten, og konklusjonen er entydig: Det er kritikkverdig at verken lederlønninger eller klimaarbeidet holder mål.
Til tross for at Stortinget gjentatte ganger har krevd moderasjon, viser undersøkelsen at mange ledere i statlige selskaper har hatt en lønnsvekst langt over gjennomsnittet i samfunnet. I flere tilfeller har selskaper redusert den maksimale bonusen, bare for å kompensere med høyere fastlønn. Stortinget er klare på at dette fungerer som et fastlønnstillegg, noe som bryter med prinsippet om at bonuser skal reflektere resultater utover det forventede.
Også på klima- og naturfeltet står det dårlig til. Mange av de statlige selskapene mangler konkrete handlingsplaner og vitenskapsbaserte mål for å kutte utslipp i tråd med Parisavtalen. Komiteen trekker spesielt frem Samferdselsdepartementet for en lite systematisk eieroppfølging. Uten en felles metodikk for å måle naturpåvirkning, famler departementene i blinde når de skal vurdere selskapenes bidrag til den globale naturavtalen.
Stortinget har nå enstemmig stilt seg bak Riksrevisjonens mange anbefalinger. Nærings- og fiskeridepartementet får en nøkkelrolle som koordinerende eierdepartement, og skal nå bistå de andre departementene med å bygge kompetanse og systematisere oppfølgingen. Målet er en langt strengere praksis der departementene må dokumentere sine vurderinger av lederlønninger og kreve mer åpne bonusordninger.
Selv om Riksrevisjonen nå avslutter enkelte av de spesifikke kontrollsakene, blir de ikke borte fra radaren. Stortinget forventer at departementene tar den harde kritikken på alvor. Hva betyr dette for lommeboken og klimaet? Det betyr at styrene i statens selskaper må forberede seg på en hverdag med langt hyppigere og mer detaljert kontroll fra eierne enn de har vært vant til.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
