Krever nasjonalt forbud mot å bygge i kvikkleiresoner

Et varmere og våtere klima gjør Norge mer sårbart for naturkreftene. Une Bastholm (MDG) vil nå at staten tar en langt mer aktiv rolle i å sikre både eksisterende bebyggelse og ny infrastruktur mot økt flom- og skredfare. Forslaget kommer i kjølvannet av rapporter som peker på at mange kommuner mangler både økonomi og kompetanse til å håndtere de økte naturfarene alene.

Sentralt i forslaget står kravet om et nasjonalt forbud mot nybygging i kvikkleiresoner med høy risiko. Bastholm (MDG) mener dagens praksis ikke er god nok, og etterlyser en nasjonal gjennomgang av regelverket. Hun ønsker at staten skal ta en tydeligere styring for å hindre at hver enkelt kommune blir stående alene med avgjørende risikovurderinger.

Utbedring av eksisterende infrastruktur er en annen hjørnestein i forslaget. Statens vegvesen har tidligere estimert at det trengs enorme summer for å sikre riks- og fylkesveier mot skred, mens Bane NOR melder om behov for årlige investeringer for å hindre flomskader på jernbanenettet. Forslaget ber derfor om at bevilgningene til dette arbeidet økes betydelig.

Naturen trekkes frem som et av våre viktigste forsvar mot ekstremvær. Bastholm (MDG) argumenterer for at bevaring av myr og vegetasjon må prioriteres for å redusere flomrisikoen i byer og tettsteder. Ved å restaurere ødelagt natur mener hun samfunnet kan bli mer robust mot den nye normalen med mer ekstremnedbør og overvann.

For den enkelte innbygger betyr forslaget en mer forutsigbar trygghet. Dersom tiltakene blir virkelighet, skal innbyggere i skredutsatte områder få bedre informasjon om risikoen de lever med. Forslaget innebærer også et ønske om klarere lovverk for hvem som har ansvaret for å sikre eksisterende bygg, noe som i dag fremstår som en uklar gråsone.