Krever nasjonalt helsetilbud mot kjønnslemlestelse
Et forslag fra Stortinget ber om et helhetlig, sentralisert helsetilbud for kvinner og jenter utsatt for kjønnslemlestelse, for å sikre nødvendig medisinsk oppfølging og bedre rettsvern.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Det foreslås et nytt, nasjonalt helsetilbud uten egenandel for utsatte kvinner.
- Forslagsstillerne etterlyser en forpliktende strategi og bedre opplæring av offentlige tjenesteytere.
- Regelverk knyttet til ufrivillige utenlandsopphold for barn skal gjennomgås for å styrke rettsvernet.
Kort fortalt
- Det foreslås et nytt, nasjonalt helsetilbud uten egenandel for utsatte kvinner.
- Forslagsstillerne etterlyser en forpliktende strategi og bedre opplæring av offentlige tjenesteytere.
- Regelverk knyttet til ufrivillige utenlandsopphold for barn skal gjennomgås for å styrke rettsvernet.
Etter over 25 år med handlingsplaner mener en rekke stortingsrepresentanter at dagens innsats mot kjønnslemlestelse ikke er god nok. Nå legges det frem et omfattende forslag som skal tette kritiske hull i både helsetilbudet og rettssikkerheten for de som rammes. Målet er å sikre at utsatte jenter og kvinner får helsehjelp fremfor å måtte bære tunge økonomiske og emosjonelle byrder selv.
Forslaget innebærer etablering av et nasjonalt, tverrfaglig helsetilbud uten egenandel, inspirert av eksisterende overgrepsmottak og spesialiserte klinikker i Sverige. I dag opplever mange at systemet svikter, og at manglende kompetanse fører til at kvinner med alvorlige fysiske og psykiske traumer blir stående uten tilstrekkelig hjelp i møte med helsevesenet.
En sentral del av forslaget er å styrke det rettslige vernet for barn. Forslagsstillerne peker spesielt på utfordringer knyttet til ufrivillige utenlandsopphold. Dagens passlov kan skape situasjoner der barn holdes tilbake i utlandet mot sin vilje, og forslaget krever en gjennomgang av regelverket for å sikre at barnets beste alltid veier tyngst.
Videre foreslås en ny, forpliktende strategi mot kjønnslemlestelse og æresrelatert vold. Dette inkluderer krav om obligatorisk kompetanseheving i relevante utdanninger og offentlige tjenester. I tillegg legges det opp til å styrke melde- og avvergelsesplikten, slik at ansatte i for eksempel skole og barnevern står bedre rustet til å håndtere bekymringsfulle saker.
Til slutt etterlyses mer oppdatert forskning på feltet for å få et tydeligere bilde av omfanget og risikoen i Norge i dag. Forslagsstillerne Marian Hussein (SV), Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV), Mirell Høyer-Berntsen (SV) og Kathy Lie (SV) understreker at tiden for kun å fordømme praksisen er over, og at det nå kreves konkrete, kunnskapsbaserte tiltak.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
