Milliardhopp til vaksiner og sykehus i ny budsjettpakke
Regjeringen foreslår store endringer i årets helsebudsjett for å håndtere koronapandemiens økonomiske konsekvenser, inkludert en kraftig økning til vaksineinnkjøp og kompensasjon for tapte inntekter i sykehussektoren.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Regjeringen foreslår å øke satsingen på vaksineinnkjøp med 500 millioner kroner.
- Sykehusene får 2,55 milliarder kroner for å dekke bortfall av aktivitetsbaserte inntekter.
- Forslaget innebærer store omdisponeringer mellom ulike helsetiltak for å møte pandemien.
Kort fortalt
- Regjeringen foreslår å øke satsingen på vaksineinnkjøp med 500 millioner kroner.
- Sykehusene får 2,55 milliarder kroner for å dekke bortfall av aktivitetsbaserte inntekter.
- Forslaget innebærer store omdisponeringer mellom ulike helsetiltak for å møte pandemien.
Koronapandemien preger statsbudsjettet for 2020 tungt, og regjeringen legger nå frem forslag om omfattende endringer for å sikre beredskap og drift i helsevesenet. Det mest markante grepet er en økning på 500 millioner kroner øremerket forhåndsavtaler og innkjøp av vaksiner mot covid-19. Dette skal legge grunnlaget for en effektiv vaksinasjonsinnsats.
Sykehusenes økonomi blir også kraftig styrket. Det foreslås å bevilge 2,55 milliarder kroner for å kompensere regionale helseforetak for tapte aktivitetsbaserte inntekter i perioden mars til mai. Samtidig foreslås det en reduksjon på 2,94 milliarder kroner under posten for innsatsstyrt finansiering, noe som reflekterer den reduserte aktiviteten ved sykehusene som følge av pandemien.
For befolkningen betyr disse endringene at fellesskapet prioriterer ressurser der smittevernbehovet er størst. Ved å styrke vaksineberedskapen og sikre sykehusenes likviditet, forsøker regjeringen å dempe den økonomiske usikkerheten som virusutbruddet har skapt. Andre deler av budsjettet blir nedjustert for å finansiere disse prioriteringene.
Blant de andre endringene merker vi at bevilgningen til laboratorie- og radiologiske undersøkelser økes med 130 millioner kroner. Dette er en direkte konsekvens av behovet for økt testkapasitet og covid-19-analyser. Samtidig reduseres enkelte driftskreditter og tilskuddsordninger som ikke lenger er like aktuelle som følge av smitteverntiltakene.
Det er viktig å understreke at dette er et forslag som nå skal behandles av Stortinget. Endringene er nødvendige for å tilpasse 2020-budsjettet til en situasjon som er fundamentalt annerledes enn det man så for seg da budsjettet opprinnelig ble vedtatt før pandemien inntraff.
Budsjettsaken inneholder også en rekke tekniske justeringer, inkludert reduksjoner i bevilgninger til utenlandsreiser for behandling og andre mindre støtteordninger som ikke kan gjennomføres som planlagt på grunn av reiserestriksjoner. Regjeringen legger opp til en fleksibel forvaltning av midlene ut året.
Stortingets helse- og omsorgskomité skal nå vurdere de foreslåtte tiltakene. Det forventes at debatten i Stortinget vil fokusere på om forslagene er tilstrekkelige for å sikre god nok beredskap, eller om opposisjonen vil fremme forslag om ytterligere tiltak for å avhjelpe situasjonen i de ulike delene av helsetjenesten.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
