Nå blir bærekraftsrapportering lovpålagt for tusenvis av norske bedrifter
Stortinget har vedtatt nye krav til bærekraftsrapportering for norske selskaper. Endringene skal sikre at investorer og samfunnet får mer pålitelig og sammenlignbar informasjon om hvordan bedrifter påvirker miljøet.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Større selskaper må nå rapportere detaljert om bærekraft i årsberetningen.
- Formålet er at informasjonen skal bli mer sammenlignbar på tvers av bransjer og land.
- Små og mellomstore bedrifter får forenklede regler, mens mikroforetak er unntatt.
Kort fortalt
- Større selskaper må nå rapportere detaljert om bærekraft i årsberetningen.
- Formålet er at informasjonen skal bli mer sammenlignbar på tvers av bransjer og land.
- Små og mellomstore bedrifter får forenklede regler, mens mikroforetak er unntatt.
Et bredt flertall på Stortinget har nå vedtatt å innføre EUs regler om bærekraftsrapportering (CSRD) i norsk lov. Dette innebærer at tusenvis av norske selskaper får nye, detaljerte krav til hva de må offentliggjøre om sin påvirkning på miljøet, sosiale forhold og forretningsetikk.
Formålet med de nye reglene er å gjøre det enklere for investorer og forbrukere å ta informerte valg. Ved å bruke felleseuropeiske standarder skal rapportene bli mer sammenlignbare, slik at det blir lettere å se hvordan ulike selskaper håndterer klima- og miljørisiko i praksis.
De nye kravene vil i hovedsak gjelde store selskaper, men også noterte små og mellomstore foretak vil omfattes etter hvert. Mikroforetak vil derimot slippe de strengeste kravene. Bedrifter som må rapportere, skal fremover inkludere denne informasjonen direkte i årsberetningen og sørge for at den er digitalt tilgjengelig.
For å sikre at informasjonen er troverdig, stiller loven krav om at bærekraftsrapporten skal attesteres. Dette innebærer at en revisor eller en annen uavhengig part skal kontrollere at tallene og vurderingene bedriftene legger frem, holder mål.
Selv om det er bred politisk enighet om at standardisert rapportering er fornuftig for å unngå dobbeltarbeid og sikre tilgang til bærekraftig finansiering, har det vært debatt om gjennomføringen. Mens flertallet peker på behovet for omstilling til en mer bærekraftig økonomi, har enkelte partier advart mot økt byråkrati og kostnader for næringslivet.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
