Nå innføres studieavgift for studenter fra land utenfor EØS
Studenter utenfor EØS og Sveits må fra høsten 2023 betale studieavgift ved norske statlige universiteter og høyskoler. Lovendringen er nå endelig vedtatt av Stortinget.

KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Studenter fra land utenfor EØS og Sveits må nå betale studieavgift.
- Studenter som allerede har startet utdanningen sin, er fritatt fra ordningen.
- Doktorgradskandidater og utvekslingsstudenter omfattes ikke av de nye kravene.
Kort fortalt
- Studenter fra land utenfor EØS og Sveits må nå betale studieavgift.
- Studenter som allerede har startet utdanningen sin, er fritatt fra ordningen.
- Doktorgradskandidater og utvekslingsstudenter omfattes ikke av de nye kravene.
Stortinget har vedtatt at det skal innføres studieavgift for studenter som kommer fra land utenfor EØS og Sveits. Endringen i universitets- og høyskoleloven innebærer at statlige utdanningsinstitusjoner fra høsten 2023 skal kreve minst kostnadsdekkende avgifter for denne studentgruppen.
Beslutningen kommer som en oppfølging av budsjettvedtak hvor det ble lagt opp til økte inntekter gjennom egenbetaling. For private universiteter og høyskoler som mottar statlig tilskudd, er det vedtatt at offentlige midler ikke skal benyttes til å dekke driftskostnader for de studentene som nå blir pålagt å betale studieavgift.
Det er vedtatt en overgangsordning for å sikre forutsigbarhet. Studenter som allerede hadde påbegynt et utdanningsløp før høstsemesteret 2023, får fullføre utdanningen sin uten å måtte betale avgift. Kongen har også fullmakt til å fastsette ytterligere overgangsregler.
Loven inneholder spesifikke unntak for enkelte grupper. Dette gjelder blant annet doktorgradskandidater, studenter som er omfattet av institusjonelle utvekslingsavtaler, samt utenlandske borgere som etter internasjonale avtaler har rett til likebehandling med norske studenter. Departementet har også mulighet til å gi forskrifter om unntak for studenter i nasjonalt finansierte samarbeidsprogrammer.
Innføringen av studieavgiften har vært gjenstand for debatt, der ulike partier har vektlagt hensynet til gratisprinsippet i utdanning opp mot økonomisk bærekraft. Til tross for innspill fra utdanningssektoren om administrative utfordringer og bekymring for rekruttering, har et flertall i Stortinget stilt seg bak lovendringen.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.






