Lystinget Logo
Filtrer søk

Skriv for å søke i databasen...

Norge innfører strengere digitale krav for bank og finans

Stortinget har enstemmig vedtatt nye EU-regler som skal styrke finanssektorens motstandskraft mot dataangrep og tette hull i kampen mot hvitvasking gjennom kryptovaluta og pengeoverføringer.

Norge innfører strengere digitale krav for bank og finans
Foto: Illustrasjonsbilde
KI-generert innhold

På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.

Publisert:31.03.2026
Oppdatert:08.04.2026
Forslag fra:

Kort fortalt

  • Finanssektoren får nye, strenge krav til digital sikkerhet (DORA).
  • Hvitvaskingsloven utvides til å gjelde overføringer av krypto-eiendeler.
  • Vedtaket sikrer at Norge følger felleseuropeiske standarder for å hindre økonomisk kriminalitet.
Hva mener partiene?
KI-Generert Innhold

Et enstemmig Storting har nå vedtatt å innlemme nye EØS-regler som vil endre hverdagen for norsk finanssektor. Vedtaket innebærer at finansforetak må oppgradere sine digitale sikkerhetssystemer for å tåle alt fra tekniske sammenbrudd til målrettede dataangrep. Dette skal bidra til å holde det finansielle systemet stabilt og trygt for norske kunder.

De nye reglene er kjent som DORA, eller «Digital Operational Resilience Act». Hensikten er å harmonisere sikkerhetskravene i hele Europa. I praksis betyr dette at banker, betalingsforetak og andre finansaktører må ha langt strengere rutiner for risikostyring, testing av systemer og håndtering av digitale hendelser enn tidligere. Også IKT-leverandører som finanssektoren benytter seg av, vil bli underlagt tettere tilsyn.

I tillegg til de nye kravene til digital trygghet, strammes hvitvaskingsreglene betraktelig inn. Stortinget har vedtatt at tjenesteytere som håndterer kryptovaluta nå må følge de samme reglene som tradisjonelle banker når det kommer til sporing av pengeoverføringer. Dette er et direkte svar på behovet for å stoppe kriminelle som utnytter anonymiteten i kryptomarkedet til å skjule hvitvasking og terrorfinansiering.

For vanlige nordmenn betyr dette at det blir tryggere å bruke digitale finansielle tjenester. Ved å tvinge aktørene til å ha bedre kontroll på både egne systemer og tredjepartsleverandører, håper myndighetene å unngå kostbare driftsstans og digitale svindelopplegg. Selv om dette krever betydelig innsats fra foretakene i overgangsfasen, understreker vedtaket viktigheten av en robust finansiell infrastruktur i en digitalisert verden.

Stortingets beslutning innebærer at regjeringen nå kan gjennomføre endringene i det norske lovverket for å oppfylle forpliktelsene i EØS-avtalen. De nye kravene til digital motstandsdyktighet og utvidet informasjonsplikt ved penge- og kryptoverføringer trer i kraft som en del av arbeidet med å sikre et tryggere og mer transparent finansmarked for alle.

Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.