Norge kaster seg på massivt europeisk digital-løft
Regjeringen foreslår at Norge skal delta i EUs omfattende satsing på digital omstilling. Programmet skal sikre tilgang til superdatamaskiner, kunstig intelligens og cybersikkerhet for norske bedrifter og forskningsmiljøer.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Norge vil delta i EUs 'Programmet for et digitalt Europa' (2021–2027).
- Satsingen skal styrke norsk konkurransekraft innen AI, superdatamaskiner og cybersikkerhet.
- Deltakelse forutsetter at Stortinget godkjenner innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen.
Kort fortalt
- Norge vil delta i EUs 'Programmet for et digitalt Europa' (2021–2027).
- Satsingen skal styrke norsk konkurransekraft innen AI, superdatamaskiner og cybersikkerhet.
- Deltakelse forutsetter at Stortinget godkjenner innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen.
Regjeringen har lagt frem forslag om at Norge skal bli med på EUs nye investeringsprogram for digital fremtid, kjent som 'Programmet for et digitalt Europa'. Dette er en massiv satsing med en ramme på over 7 milliarder euro som skal legge grunnlaget for teknologisk utvikling frem mot 2027.
Formålet med programmet er å sikre at Europa, inkludert Norge, holder følge med stormakter som USA og Kina i kappløpet om ny teknologi. Satsingsområdene inkluderer tungregning, kunstig intelligens (KI), avansert cybersikkerhet og utvikling av digitale ferdigheter hos innbyggere og i næringslivet.
For norske bedrifter og forskningsmiljøer vil deltakelse i praksis bety en åpning til felles europeiske ressurser. Dette innebærer blant annet tilgang til superdatamaskiner som den enkelte medlemsstat alene ikke har kapasitet til å utvikle, samt etablering av såkalte digitale innovasjonsnav over hele landet.
Selv om programmet innebærer økonomiske forpliktelser for Norge over flere år, peker regjeringen på at prisen for å stå utenfor kan bli høyere. De mener at manglende deltakelse vil svekke norske virksomheters konkurransekraft og redusere nytten av andre europeiske forskningssamarbeid, som Horisont Europa.
Forslaget ligger nå til behandling i Stortinget. Siden deltakelsen krever økonomiske midler over en flerårig periode, er det nødvendig med Stortingets samtykke før forordningen formelt innlemmes i EØS-avtalen. Dersom Stortinget sier ja, vil Norge kunne delta i arbeidet fra 1. januar 2021.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
