Nå blir Folkeregisteret heldigitalt: Stortinget vedtok ny folkeregisterlov

Norge har nå fått en helt ny folkeregisterlov som skal sikre en mer moderne og effektiv håndtering av landets viktigste personregister. Det enstemmige vedtaket i Stortinget markerer slutten på en lang prosess for å oppdatere regelverket fra 1970 til dagens digitale virkelighet.

Formålet med den nye loven er å sikre en mer nøyaktig registrering av befolkningen. Gjennom det sentrale Folkeregisteret skal Skatteetaten sørge for at alle som bor eller har tilknytning til Norge får et unikt identifikasjonsnummer. Dette er selve grunnmuren i offentlig forvaltning og er avgjørende for at tjenester som helse, skole og NAV skal fungere knirkefritt.

Den nye loven innebærer tydeligere regler for hvilke opplysninger som kan registreres, og hvordan disse skal håndteres i tråd med dagens krav til personvern. Lovgiverne har lagt vekt på at registeret skal fungere som et nav for offentlig tjenesteyting, samtidig som innbyggernes rettssikkerhet ivaretas gjennom klarere bestemmelser.

For den enkelte betyr dette at systemet blir mer robust mot feil. Lovendringen inneholder også klare rammer for hvordan offentlige myndigheter kan utveksle informasjon for å oppdatere registeret. Dette skal bidra til at adresseopplysninger og annen viktig informasjon til enhver tid er mest mulig korrekt.

I tillegg til selve moderniseringen, samler loven bestemmelser som tidligere var spredt i ulike forskrifter og instrukser. Dette gir en mer oversiktlig lovstruktur for både forvaltningen og innbyggerne, noe som samlet sett er forventet å forenkle hverdagen for mange aktører i offentlig sektor.