Ny fullføringsreform: Slik vil de få flere til å fullføre videregående

Fullføringsreformen legger grunnlaget for en omfattende endring av videregående opplæring (VGO). Regjeringen foreslår å fjerne tidsbegrensningen på retten til opplæring, slik at alle elever får rett til å fullføre med enten studie- eller yrkeskompetanse. Dette er ment å fjerne snublesteiner for dem som trenger mer tid for å nå målene sine.

Dagens 16-åringer har i praksis få alternative veier ut i arbeidslivet, noe som gjør at videregående opplæring nærmest har blitt obligatorisk. Regjeringen erkjenner at dagens system ikke er godt nok tilpasset mangfoldet blant elever og voksne, og at mange faller utenfor på grunn av forhold som ligger utenfor skolen, som psykiske plager eller svake faglige forutsetninger.

Reformen skal særlig prioritere elever med svake faglige forutsetninger og elever som ikke er tilstrekkelig studieforberedt. Et sentralt grep er å innføre en plikt for fylkeskommunene til å jobbe mer systematisk og forebyggende med elever som står i fare for å ikke bestå fag. Dette skal sikre at problemer identifiseres tidlig før de vokser seg for store.

For voksne skal utdanningen bli mer fleksibel. Regjeringen ønsker å legge til rette for modulbasert opplæring som er bedre tilpasset voksnes livssituasjon, kombinert med arbeid eller andre forpliktelser. Forslaget inkluderer også en rett til yrkesfaglig rekvalifisering for de som allerede har fullført én utdanning, men som trenger ny kompetanse i et arbeidsmarked i rask endring.

Det er også foreslått en utprøving av innføringsfag for elever som trenger ekstra støtte før de starter på det ordinære løpet. Ved å tilby mer fleksible og tilrettelagte løp, er målet at flere skal få en meningsfull opplæring som fører frem til kompetanse, noe som er avgjørende for deltakelse i samfunnet og stabil tilknytning til arbeidslivet.