Ny milliardsatsing på barn og unges psykiske helse
Regjeringen legger frem en omfattende opptrappingsplan for å bedre psykisk helse blant barn og unge, med satsing på tidlig innsats, bedre lavterskeltilbud og tettere samarbeid mellom ulike tjenester.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Regjeringen lanserer en ny opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019–2024).
- Målet er mer helhetlig oppfølging og raskere hjelp for de som sliter.
- Planen inneholder en rekke tiltak for bedre forebygging og behandling i kommuner og spesialisthelsetjenesten.
Kort fortalt
- Regjeringen lanserer en ny opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019–2024).
- Målet er mer helhetlig oppfølging og raskere hjelp for de som sliter.
- Planen inneholder en rekke tiltak for bedre forebygging og behandling i kommuner og spesialisthelsetjenesten.
Etter flere år med bekymringsmeldinger om unges psykiske helse, legger regjeringen nå frem en omfattende opptrappingsplan. Planen skal være førende for innsatsen fra 2019 til 2024, og har som hovedmål å sikre at barn og unge får bedre støtte og behandling når de trenger det.
Sentralt i planen står ønsket om å flytte mer av hjelpen nærmere hverdagen til de unge. Dette innebærer blant annet en styrking av lavterskeltilbud i kommunene, slik at hjelpen blir lettere tilgjengelig uten lange ventelister. Regjeringen understreker viktigheten av å fange opp utfordringer tidlig i barnehage, skole og hos fastlegen.
Et annet kritisk punkt er behovet for bedre samhandling mellom ulike etater. Mange barn og unge opplever i dag å bli kasteballer mellom barnevern, skole, psykisk helsevern og Nav. Den nye planen foreslår derfor tettere koordinering, slik at den enkelte får ett kontaktpunkt fremfor å måtte fortelle historien sin på nytt til hver enkelt instans.
Planen legger også stor vekt på medvirkning. Barn og unge selv skal involveres tettere i utformingen av egne tjenester. Dette for å sikre at hjelpetilbudene faktisk treffer behovene til den enkelte, fremfor å være låst til rigide systemer som ikke tar høyde for barnas egen opplevelse av situasjonen.
For å gjennomføre disse tiltakene varsler regjeringen en betydelig satsing. Dette inkluderer både økte midler til kommunale psykologstillinger, styrking av skolehelsetjenesten og midler til forskning for å forstå hva som fungerer best i behandlingen. Forslaget vil nå bli gjenstand for debatt i Stortinget i tiden fremover.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
