Nye EU-regler mot hvitvasking og terrorfinansiering på vei til Norge

Et nytt forslag ligger nå på bordet i Stortinget som skal gjøre det betydelig vanskeligere for kriminelle å misbruke det norske finanssystemet. Ved å innlemme EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv og tilhørende forordninger i EØS-avtalen, legges det opp til en strengere og mer risikobasert tilnærming mot økonomisk kriminalitet.

Forslaget innebærer blant annet strengere krav til å identifisere hvem som egentlig står bak selskaper, såkalte reelle rettighetshavere. Dette skal motvirke at stråmenn eller komplekse selskapsstrukturer brukes for å skjule ulovlige midler. I tillegg stilles det krav om strengere kontroll av finansielle transaksjoner knyttet til tredjestater som er vurdert til å ha høy risiko for hvitvasking eller strategiske mangler.

Hva betyr dette i praksis for vanlige folk og bedrifter? Hovedformålet er å tette smutthull i det indre markedet. For rapporteringspliktige virksomheter, som banker og andre finansinstitusjoner, vil dette medføre et økt behov for å forstå kundenes risikoprofil. Ved å kreve at bankene må ha bedre oversikt, økes sannsynligheten for at mistenkelige overføringer blir fanget opp før de forsvinner ut av landet.

Saken er nå til behandling i Finanskomiteen. Det legges stor vekt på at tiltakene skal være forholdsmessige, slik at de beskytter samfunnet mot kriminalitet uten å påføre næringslivet unødige byrder. Risikoen for hvitvasking er dynamisk, og forslaget legger opp til at norske myndigheter skal kunne justere tiltakene i tråd med internasjonale anbefalinger fra Financial Action Task Force (FATF).

Det er viktig å understreke at dette forslaget handler om å oppdatere det norske regelverket for å være i takt med resten av Europa. Tillit er en av grunnpilarene i det norske finansmarkedet, og målet er at dette regelverket skal bidra til å opprettholde denne tilliten og sikre rettferdig konkurranse på tvers av landegrensene.