Nye EU-regler vedtatt: Skal gjøre det enklere for småbedrifter å vokse
Stortinget har sagt ja til nye EU-regler som forenkler finansiering for små og mellomstore bedrifter i aksjemarkedet, til tross for motstand fra enkelte partier som frykter økt risiko for markedsmanipulasjon.

KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Norge innlemmer EUs SMB-vekstmarkedsforordning i EØS-avtalen.
- Målet er å gjøre det lettere for mindre selskaper å hente kapital.
- SV og Rødt stemte imot av frykt for svekket innsidekontroll.
Kort fortalt
- Norge innlemmer EUs SMB-vekstmarkedsforordning i EØS-avtalen.
- Målet er å gjøre det lettere for mindre selskaper å hente kapital.
- SV og Rødt stemte imot av frykt for svekket innsidekontroll.
Et flertall på Stortinget har nå vedtatt å godkjenne en ny EØS-beslutning som innlemmer EUs såkalte SMB-vekstmarkedsforordning i norsk rett. Formålet med regelverket er å legge bedre til rette for at små og mellomstore bedrifter kan hente nødvendig kapital gjennom aksjemarkedet. Ved å senke terskelen for børsnotering og kapitalinnhenting, er håpet at flere norske bedrifter skal få lettere tilgang til vekstmidler.
Endringen er en del av en større tilpasning til EU-standarder på verdipapirområdet. For bedrifter som i dag opplever kompliserte reguleringer som en hindring for å utvikle virksomheten, markerer dette vedtaket en forenkling av rammebetingelsene.
Ikke alle partier stilte seg bak avgjørelsen. Sosialistisk Venstreparti og Rødt uttrykte under behandlingen bekymring for konsekvensene av de nye reglene. De mener at endringene i forordningen primært fungerer ved å svekke viktige sikkerhetsventiler mot innsidehandel og markedsmanipulasjon.
Kritikerne fremholdt også at enkelte av de nye reglene ikke bare gjelder for mindre vekstselskaper, men berører alle utstedere i aksjemarkedet. De etterlyste en grundigere drøfting av risikoen for at informasjonsmisbruk kan øke når reguleringene mykes opp, og mente derfor at man burde sagt nei til innlemmelse.
Til tross for advarslene fra SV og Rødt, sikret et bredt flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti nødvendig støtte. Beslutningen innebærer at Norge nå innlemmer forordning (EU) 2019/2115, noe som formelt knytter det norske regelverket tettere til EU sitt indre marked for kapital.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.



