Lystinget Logo
Filtrer søk

Skriv for å søke i databasen...

Nye krisetiltak for reiselivet: Staten tar regningen for pakkereisegarantier

Stortinget har vedtatt en statlig risikoavlastningsordning for små og mellomstore pakkereisearrangører. Staten tar nå halve risikoen for garantier stilt til Reisegarantifondet for å sikre trygge reiser for kundene.

Nye krisetiltak for reiselivet: Staten tar regningen for pakkereisegarantier
Foto: Illustrasjonsbilde
KI-generert innhold

På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.

Publisert:04.04.2026
Oppdatert:08.04.2026
Forslag fra:

Kort fortalt

  • Staten garanterer for inntil 525 millioner kroner i pakkereisegarantier.
  • Ordningen er målrettet små og mellomstore pakkereisearrangører ut 2022.
  • Regjeringen er pålagt å evaluere effekten av tiltaket innen september 2021.
Hva mener partiene?
KI-Generert Innhold

Et flertall i Stortinget har nå vedtatt å etablere en midlertidig risikoavlastningsordning for å sikre at pakkereisearrangører kan stille nødvendige garantier. Tiltaket innebærer at staten tar på seg 50 prosent av risikoen for tap på garantier stilt til Reisegarantifondet for små og mellomstore aktører. Målet er å gjenopprette et fungerende marked for pakkereiser som har vært preget av stor usikkerhet under pandemien.

Stortinget har satt av en garantiramme på 525 millioner kroner for denne ordningen. For å dekke potensielle tap underveis i ordningen, er det bevilget 420 millioner kroner til tapsavsetning. I tillegg er det satt av 10 millioner kroner for å dekke forvaltningen av tiltaket hos Garantiinstituttet for eksportkreditt. Ordningen vil foreløpig være i kraft frem til utløpet av 2022.

Opposisjonspartiene Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsket en mer omfattende modell. De foreslo blant annet å inkludere samtlige pakkereisearrangører uavhengig av størrelse, med en trappetrinnsmodell for statlig risikoavlastning. Dette forslaget fikk imidlertid ikke flertall i Stortinget og ble dermed nedstemt.

Videre ble det enstemmig vedtatt at regjeringen skal vurdere effekten av den nye ordningen. Denne evalueringen skal se nærmere på hvordan garantimarkedet fungerer og hvilken situasjon reiselivsbedriftene befinner seg i, og skal legges frem innen september 2021. Dette skal sikre at myndighetene raskt kan justere tiltakene dersom behovet for endringer oppstår.

Utover garantiavtalen vedtok Stortinget også å forlenge den eksisterende tilskuddsordningen for bedriftsutvikling i event- og reiselivsnæringen. Denne ordningen forlenges ut 2021, slik at bedrifter som har blitt hardt rammet av smitteverntiltak og stengte grenser, får mer tid til å søke støtte til nødvendig omstilling og utvikling i en utfordrende tid.

Selv om forslaget fra opposisjonen om å utvide ordningen til også å gjelde store aktører ble nedstemt, uttrykte flere partier bekymring for at manglende garantier for de største selskapene kan få negative ringvirkninger. Flertallet understreket likevel behovet for en målrettet ordning som balanserer hensynet til reiselivsnæringen med en forsvarlig bruk av fellesskapets midler.

Med disse vedtakene får Nærings- og fiskeridepartementet fullmakt til å utarbeide de konkrete vilkårene for hvordan risikoavlastningen skal fungere i praksis. Dette inkluderer blant annet retningslinjer for hvordan banker og forsikringsselskaper skal håndtere garantiene for at ordningen skal bidra til å holde hjulene i gang for norske reiseaktører i tiden fremover.

Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.