Oljefondet får ikke investere i selskaper som lager atomvåpenkomponenter
Stortinget har behandlet et forslag om å tillate investeringer i våpenprodusenter som lager komponenter til kjernevåpen. Flertallet sa nei, og dagens strenge etiske retningslinjer for Oljefondet blir stående.

KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Fremskrittspartiet foreslo å fjerne forbudet mot investeringer i selskaper som produserer komponenter til kjernevåpen.
- Et stort flertall på Stortinget stemte ned forslaget.
- Dermed videreføres de etiske retningslinjene som hindrer Oljefondet i å investere i denne typen virksomhet.
Kort fortalt
- Fremskrittspartiet foreslo å fjerne forbudet mot investeringer i selskaper som produserer komponenter til kjernevåpen.
- Et stort flertall på Stortinget stemte ned forslaget.
- Dermed videreføres de etiske retningslinjene som hindrer Oljefondet i å investere i denne typen virksomhet.
Et forslag om å åpne Oljefondet for investeringer i våpenprodusenter som lager komponenter til kjernevåpen, har falt i Stortinget. Forslaget fra Fremskrittspartiet (FrP) om å oppheve den eksisterende begrensningen fikk ikke tilslutning fra flertallet.
Representantene Sylvi Listhaug (FrP), Roy Steffensen (FrP) og Hans Andreas Limi (FrP) ønsket å endre fondets mandat, men møtte motstand fra de øvrige partiene. Finanskomiteen, ledet av Tuva Moflag (Ap), hadde på forhånd innstilt på at representantforslaget ikke skulle vedtas.
Bakgrunnen for debatten er de etiske retningslinjene som ble etablert i 2004. Disse retningslinjene skal sikre at Statens pensjonsfond utland (SPU) ikke investerer i selskaper som bidrar til alvorlige brudd på grunnleggende etiske normer. Kjernevåpenproduksjon er i dag eksplisitt utelukket gjennom produktkriteriene.
I debatten rundt saken har finansministeren vist til at rammeverket for fondet skal ha bred støtte og legitimitet. Finansdepartementet har understreket viktigheten av en prinsipiell tilnærming gjennom grundige utredninger, fremfor hyppige endringer av enkeltkriterier. Det siste store etiske gjennomgangen av fondet ble gjort i 2020.
Siden forslaget om å åpne for disse investeringene ble nedstemt, fortsetter fondet å operere under det gjeldende regelverket. Det betyr at norske sparepenger i utlandet fortsatt ikke skal finansiere selskaper som produserer sentrale komponenter til atomvåpen.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.




