Vil åpne oljefondet for kjernefysiske våpenprodusenter
Tre stortingsrepresentanter fra Fremskrittspartiet foreslår å fjerne forbudet mot at Oljefondet investerer i selskaper som produserer komponenter til kjernevåpen, for å styrke vestlig forsvarsindustri i en krevende tid.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- FrP-representanter foreslår å fjerne investeringsforbudet i våpenprodusenter som lager deler til kjernevåpen.
- Forslagsstillerne mener dagens etiske retningslinjer hindrer nødvendig støtte til alliert forsvarsindustri.
- Selskap som Lockheed Martin og Boeing rammes i dag av begrensningene, til tross for sin sentrale rolle i NATO.
Kort fortalt
- FrP-representanter foreslår å fjerne investeringsforbudet i våpenprodusenter som lager deler til kjernevåpen.
- Forslagsstillerne mener dagens etiske retningslinjer hindrer nødvendig støtte til alliert forsvarsindustri.
- Selskap som Lockheed Martin og Boeing rammes i dag av begrensningene, til tross for sin sentrale rolle i NATO.
I et nytt representantforslag tar Sylvi Listhaug (FrP), Roy Steffensen (FrP) og Hans Andreas Limi (FrP) til orde for en radikal kursendring for Statens pensjonsfond utland (SPU). De mener det er på høy tid å oppheve dagens forbud mot investeringer i selskaper som produserer komponenter til kjernevåpen.
Bakgrunnen for forslaget er den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. Forslagsstillerne peker på at krigen i Ukraina har avdekket en kritisk mangel på produksjonskapasitet i den vestlige forsvarsindustrien. De mener at oljefondet bør kunne fungere som en langsiktig eier som bidrar til å trygge investeringer i nettopp denne industrien.
I dag er en rekke sentrale aktører som Airbus, BAE Systems, Boeing, Lockheed Martin og Northrop Grumman utelukket fra fondets portefølje på grunn av deres tilknytning til kjernevåpenkomponenter. Dette skaper ifølge forslagsstillerne et paradoks, ettersom den norske stat samtidig kjøper store mengder materiell, som F-35-kampfly, fra flere av disse selskapene.
Forslagsstillerne argumenterer for at verden i dag ser svært annerledes ut enn da de etiske retningslinjene for oljefondet ble vedtatt i 2004. De understreker at norsk og alliert sikkerhet er avhengig av en robust forsvarsindustri, og mener at det derfor er uklokt å nekte fondet å investere i selskaper som er helt essensielle for vestlig forsvarsevne.
Etter at forslaget nå er fremmet, ligger det til behandling i Stortinget. Dersom forslaget vinner frem, vil det åpne for at store summer fra oljefondet kan kanaliseres inn i forsvarsindustrien, noe som vil markere et betydelig skifte i hvordan Norge forvalter sin nasjonale formue i et sikkerhetspolitisk perspektiv.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
