Riksrevisjonen med knusende dom over koronastøtten: Slik ble milliardene fordelt
Riksrevisjonens granskning viser at koronastøtten kom raskt ut til bedriftene, men rapporten avdekker samtidig store skjevheter i fordelingen og manglende kontrollrutiner for å avdekke misbruk.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Kompensasjonsordningene var raske, men traff ulikt.
- Store aktører fikk mer enn små bedrifter.
- Kontrollene på tvers av ordninger var for svake.
Kort fortalt
- Kompensasjonsordningene var raske, men traff ulikt.
- Store aktører fikk mer enn små bedrifter.
- Kontrollene på tvers av ordninger var for svake.
Da pandemien rammet Norge i mars 2020, hastet det for myndighetene med å få penger ut til bedrifter som ble tvunget til å stenge. Riksrevisjonen har nå vurdert om målet om rask hjelp ble nådd, og konkluderer med at systemene i all hovedsak fungerte effektivt. Særlig Skatteetatens løsninger for næringslivet får skryt for sin hurtighet, der de fleste utbetalinger skjedde i løpet av en uke.
Til tross for at de hardest rammede virksomhetene mottok støtte, viser rapporten at ordningene ikke var feilfrie. Mange små aktører falt utenfor på grunn av strenge krav til omsetningsfall, og det oppsto skjevheter som virket konkurransevridende. Spesielt har utbetalinger til store selskaper som senere tok ut utbytte, skapt debatt om hvorvidt støtten var rettferdig.
Et sentralt punkt i Riksrevisjonens kritikk er fraværet av tverrgående kontroller. Det fantes ingen samlet instans som hadde ansvar for å sjekke om virksomheter mottok støtte fra flere ulike ordninger samtidig, noe som økte risikoen for misbruk. Komiteen støtter nå Riksrevisjonens anbefaling om å styrke det departementale samarbeidet for å forhindre lignende hull i fremtidige krisesituasjoner.
Politikerne på Stortinget er delt i synet på etterspillet. Mens partier som Rødt (R) og Sosialistisk Venstreparti (SV) etterlyser strengere vilkår mot utbytte og oppsigelser for støttemottakere, mener Høyre (H), Fremskrittspartiet (FrP) og Venstre (V) at fokus bør ligge på krisehåndtering fremfor restriksjoner som kan virke hemmende.
Stortinget har nå tatt Riksrevisjonens rapport til orientering og vedlagt den protokollen. Erfaringene fra 2020 skal nå danne grunnlag for en mer systematisk tilnærming til krisehåndtering dersom Norge skulle havne i en lignende situasjon igjen.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
