Sikret flertall: Nye krav til eID for å beskytte sårbare grupper
Stortinget har vedtatt at regjeringen må ivareta sårbare grupper når nye regler for digital identifikasjon utformes. Andre forslag om å endre dagens sexkjøpslovgivning fikk ikke flertall.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Stortinget vedtok å stille krav om særskilt hensyn til sårbare grupper i ny eID-lov.
- Forslaget om å nedsette et offentlig utvalg for å granske sexkjøpsloven ble nedstemt.
- Stortinget avviste forslag om å endre dagens forbud mot kjøp av seksuelle tjenester.
Kort fortalt
- Stortinget vedtok å stille krav om særskilt hensyn til sårbare grupper i ny eID-lov.
- Forslaget om å nedsette et offentlig utvalg for å granske sexkjøpsloven ble nedstemt.
- Stortinget avviste forslag om å endre dagens forbud mot kjøp av seksuelle tjenester.
Et bredt flertall på Stortinget har vedtatt at regjeringen må sikre at sårbare grupper blir tatt særlig hensyn til når fremtidige regler for digital identifikasjon, såkalt eID, utarbeides. Vedtaket kom i forbindelse med behandlingen av et representantforslag som reiste spørsmål om rettigheter og trygghet for personer som selger seksuelle tjenester.
Forslaget fra Ingrid Liland (MDG), Marius Langballe Dalin (MDG), Une Bastholm (MDG) og Julie E. Stuestøl (MDG) tok sikte på å nedsette et offentlig utvalg for å granske konsekvensene av straffelovens bestemmelser om kjøp av seksuelle tjenester og hallikvirksomhet. Formålet var å utrede om dagens regelverk skaper utilsiktede utfordringer for de som selger sex.
Under behandlingen i Stortinget ble det fremmet flere alternative forslag for å styrke hjelpeapparatet og rettssikkerheten for denne gruppen. Flere partier argumenterte for at dagens situasjon er preget av utrygge boforhold og manglende banktilgang, men disse forslagene oppnådde ikke nødvendig støtte for å bli vedtatt.
Justiskomiteen hadde i sin innstilling konkludert med at hovedforslaget ikke burde tas til følge. Arbeiderpartiet og Senterpartiet viste blant annet til evalueringer som indikerer at kriminalisering av sexkjøp har hatt en ønsket effekt på etterspørselen, og at det derfor ikke er behov for en ny, omfattende utredning av lovverket på nåværende tidspunkt.
Selve hovedforslaget om å opprette et offentlig utvalg ble dermed nedstemt. Stortinget har med dette valgt å beholde dagens rammeverk for kjøp av seksuelle tjenester, samtidig som de har sikret et vedtak som skal beskytte sårbare menneskers digitale rettigheter gjennom den kommende eID-lovgivningen.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
