Slik vil Norge sikre fremtidens fiskeavtaler

Norge er en av verdens største eksportører av sjømat, og fiskeriene har i alle tider vært selve livsnerven langs kysten. Hvert år forhandler norske myndigheter med andre land for å sikre at fisket i våre felles havområder foregår på en måte som ikke utarmer bestandene. Nå legges strategien for 2016 frem for Stortinget.

Regjeringen understreker at tre overordnede mål ligger til grunn for Norges arbeid i internasjonale fora. For det første skal forvaltningen være bærekraftig, basert på den nyeste vitenskapelige kunnskapen. For det andre skal Norge sikre seg en rettferdig andel av kvotene for felles bestander som sild, makrell og torsk. For det tredje er kontroll og håndheving helt avgjørende for at reglene følges.

Siden Norge deler opp mot 90 prosent av fiskeressursene sine med andre nasjoner, er vi avhengige av gode avtaler. I meldingen pekes det på tosidige avtaler med land som Russland og EU, samt deltakelse i regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner. Disse avtalene regulerer alt fra kvotebytte og sonetilgang til felles forskning og tekniske miljøtiltak.

Kampen mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) er en prioritert oppgave. Ulovlig fiske utgjør ikke bare en trussel mot ressursgrunnlaget, men kobles i økende grad til annen alvorlig kriminalitet. Norge satser derfor tungt på internasjonalt kontrollsamarbeid, inkludert elektronisk fangstrapportering og havnestatskontroller, for å sikre at fisken som havner på middagsbordet er lovlig fanget.

For den vanlige forbruker betyr dette at norske myndigheter jobber aktivt for at vi skal ha rike havressurser også for fremtidige generasjoner. Ved å stille strenge krav til andre nasjoner, og samtidig forvalte vår egen sone med en føre-var-tilnærming, ønsker Norge å vise globalt lederskap i arbeidet for et bærekraftig og ansvarlig havbruk.