Stortinget vedtok store forenklinger i regnskapsloven: Mindre papirarbeid for småbedrifter
Små bedrifter slipper nå kravet om å skrive årsberetning. Stortinget har vedtatt flere endringer i regnskapsloven for å kutte byråkrati og redusere administrative kostnader for næringslivet.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Små foretak er fritatt fra plikten til å utarbeide årsberetning.
- Det innføres en ny regel om begrenset regnskapsplikt for enkelte virksomheter.
- Vedtaket skal kutte administrative byrder og spare næringslivet for betydelige beløp.
Kort fortalt
- Små foretak er fritatt fra plikten til å utarbeide årsberetning.
- Det innføres en ny regel om begrenset regnskapsplikt for enkelte virksomheter.
- Vedtaket skal kutte administrative byrder og spare næringslivet for betydelige beløp.
Et flertall på Stortinget har vedtatt omfattende forenklinger i regnskapsloven. Den største endringen er at små foretak ikke lenger er pålagt å utarbeide en årsberetning. Dette er et tiltak som er ment å frigjøre verdifull tid for bedriftseiere slik at ressursene kan brukes på verdiskaping og utvikling fremfor utfylling av skjemaer.
Samtidig åpnes det for en ny ordning med begrenset regnskapsplikt. Dette innebærer at små enkeltpersonforetak og visse ansvarlige selskaper kan legge skatterapporteringen til grunn for årsregnskapet. Målet er at informasjonsinnhentingen skal bli tilnærmet kostnadsfri, ettersom mye av arbeidet allerede gjøres i forbindelse med bokførings- og skattereglene.
Ikke alle stilte seg bak de nye reglene. Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt stemte imot deler av forslagene. Disse partiene uttrykte bekymring for at fjerning av årsberetningen kan føre til mindre tilgjengelig informasjon om viktige forhold som arbeidsmiljø, sykefravær og miljøpåvirkning.
Selve selskapslovgivningen har også blitt justert. Blant annet videreføres ikke kravet til åpningsbalanse ved stiftelser, fusjoner, fisjoner eller ved omdanning av aksjeselskaper til allmennaksjeselskaper. Stortinget begrunner dette med at nytten av informasjonen i åpningsbalansen vurderes som lav, da tilsvarende informasjon ofte er tilgjengelig i andre dokumenter.
De nye reglene er en del av et større arbeid for å forenkle hverdagen for norsk næringsliv. Departementet anslår at tiltakene samlet sett vil gi betydelige årlige besparelser for bedriftene. De nye bestemmelsene trer i kraft fra det tidspunktet Kongen bestemmer.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
