Store endringer i helsebudsjettet: Milliarder foreslås til pensjon og sykehusbygg
Regjeringen foreslår omfattende endringer i årets helsebudsjett. Forslagene innebærer store økninger til pensjonskostnader og sykehusinvesteringer, samtidig som midler flyttes mellom ulike tiltak for å sikre bedre økonomisk kontroll.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til sykehusenes pensjonsutgifter med over 1,2 milliarder kroner.
- Det foreslås å sette av 370 millioner kroner ekstra til landingsplasser for helikopter og nødvendig vedlikehold.
- Bevilgningene til covid-19-vaksinasjon reduseres betydelig grunnet endrede prognoser.
Kort fortalt
- Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til sykehusenes pensjonsutgifter med over 1,2 milliarder kroner.
- Det foreslås å sette av 370 millioner kroner ekstra til landingsplasser for helikopter og nødvendig vedlikehold.
- Bevilgningene til covid-19-vaksinasjon reduseres betydelig grunnet endrede prognoser.
Regjeringen har lagt frem en omfattende endringsliste for helsebudsjettet. Det største enkelttiltaket er en økning på 1,287 milliarder kroner som skal dekke økte pensjonsutgifter for de regionale helseforetakene. Dette skal sikre at foretakene har tilstrekkelig likviditet gjennom året.
Sykehusene i Nord-Norge og Midt-Norge får også en styrking gjennom en økning på 370,5 millioner kroner til særskilte tilskudd. Disse midlene er øremerket kritiske landingsplasser for redningshelikoptre og nødvendig vedlikehold av bygg og utstyr, etter at prosjektene har opplevd kostnadsvekst.
Samtidig foreslås det betydelige kutt på områder hvor prognosene har endret seg. Blant annet foreslås en reduksjon på 690,5 millioner kroner knyttet til vaksinekjøp og vaksinasjon mot covid-19, da behovet for vaksiner for befolkningen under 45 år har blitt snevret inn.
Det foreslås også å øke bevilgningene til behandlingsrefusjoner for å tilpasse seg nye avtaler. Spesialisthjelp får en økning på 150 millioner kroner, mens allmennlegehjelp styrkes med 369,8 millioner kroner. Disse endringene skal dekke de økonomiske virkningene av årets takstforhandlinger.
For pasientene betyr endringene at egenandelstaket foreslås oppjustert med 114,9 millioner kroner. Dette er en teknisk justering basert på oppdaterte regnskapstall som viser et høyere forbruk enn tidligere estimert i statsbudsjettet.
Forslaget innebærer videre at 179,7 millioner kroner tilføres laboratorie- og radiologiske undersøkelser, mens kompensasjon for merverdiavgift til sykehusene økes med 594 millioner kroner. Disse justeringene er nødvendige for å dekke økte aktivitetsnivåer og prisvekst.
Det er foreløpig ikke kjent hva opposisjonspartiene vil kreve som motytelser, da dette er et ferskt forslag fra regjeringen. Stortinget skal nå behandle forslagene før det fattes en endelig beslutning om budsjettendringene for 2023.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
