Stortinget åpner for flere brukerrom og utvider målgruppen for rusomsorgen

Stortinget har vedtatt en rekke endringer i brukerromsloven og helse- og omsorgstjenesteloven for å forbedre skadereduserende tiltak i rusomsorgen. Lovendringene skal gjøre det enklere for norske kommuner å tilby tryggere rammer for personer med alvorlige rusmiddelproblemer. Ved å senke enkelte absolutte krav til lokalenes utforming, åpnes det for at flere kommuner kan vurdere å etablere egne brukerrom.

En sentral endring er utvidelsen av målgruppen for ordningen. Tidligere var brukerrom primært rettet mot personer med langvarig narkotikaavhengighet, men definisjonen endres nå til å omfatte personer med «helseskadelig og risikofylt bruk av narkotika». Hensikten med justeringen er å sikre at flere får tilgang til nødvendig helsehjelp og redusere risikoen for overdoser.

Stortinget har også vedtatt at kommunene fremover kun skal kunne inngå avtaler om drift av brukerrom med ideelle organisasjoner. Det betyr at kommersielle aktører ikke får slippe til i driften av disse tjenestene. Formålet er å sikre at driften av sårbare helsetjenester skjer uten profittmotiv, og at kvaliteten på oppfølgingen forblir det viktigste.

Videre tydeliggjøres kravene til hva et brukerrom må inneholde. Lovendringen stiller krav om at tilbudet skal inkludere injeksjonsrom, inhaleringsrom, samtalerom og behandlingsrom. Kommunene gis likevel en begrenset adgang til å søke om unntak fra disse kravene dersom lokale forhold tilsier det, forutsatt at sikkerhet og faglig forsvarlighet ivaretas.

I tillegg til endringene i brukerromsloven, ble det vedtatt en styrking av rettighetene for pasienter i spesialisthelsetjenesten med samisk språkbakgrunn. En samlet komité stilte seg bak vedtaket om at regionale helseforetak skal sikre at disse pasientenes rett til bruk av samisk språk blir ivaretatt i tråd med sameloven.