Stortinget ber regjeringen utrede ny arveavgift og tette skattehull
Stortinget har behandlet en rekke forslag for å stramme inn skattereglene, og vedtok blant annet å utrede realisasjonsbeskatning av arv og gaver, samt tiltak mot overskuddsflytting og skatteplanlegging.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Stortinget ber regjeringen utrede realisasjonsbeskatning av arv og gaver til statsbudsjettet for 2025.
- Regjeringen skal jobbe aktivt internasjonalt for en sterk skattekonvensjon i FN.
- Flertallet avviste forslaget om å fjerne private holdingselskaper fra fritaksmetoden i denne omgang.
Kort fortalt
- Stortinget ber regjeringen utrede realisasjonsbeskatning av arv og gaver til statsbudsjettet for 2025.
- Regjeringen skal jobbe aktivt internasjonalt for en sterk skattekonvensjon i FN.
- Flertallet avviste forslaget om å fjerne private holdingselskaper fra fritaksmetoden i denne omgang.
Etter en omfattende behandling i finanskomiteen har Stortinget landet på en rekke tiltak for å tette hull i det norske skattesystemet. Selv om selve representantforslaget om å tette skattehull ble nedstemt i sin helhet, ble flere av de foreslåtte tiltakene løftet frem og vedtatt som egne anmodninger til regjeringen.
Ett av de mest sentrale vedtakene innebærer at regjeringen nå skal utrede en realisasjonsbeskatning av arv og gaver. Målet er å legge frem forslag om dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2025. Dette har vært et omdiskutert tema, og mange vil følge spent med på hvordan en slik ordning eventuelt kan bli utformet.
Videre har Stortinget gitt regjeringen beskjed om å innta en aktiv rolle i det internasjonale skattesamarbeidet. Vedtaket innebærer at Norge skal stå i spissen for en sterk rammekonvensjon om skatt i FN. Hensikten er å bedre utviklingslands muligheter til å mobilisere egne ressurser og stanse ulovlig kapitalflukt på tvers av landegrenser.
Når det gjelder de tekniske aspektene ved selskapsskatt, som for eksempel bruken av private holdingselskaper og fritaksmetoden, ønsket ikke flertallet å gå videre med de mest vidtrekkende forslagene nå. Argumentet er at slike store endringer bør skje gjennom brede, helhetlige prosesser fremfor enkelttiltak, for å sikre forutsigbarhet for norsk næringsliv og investeringsmiljøer.
Saken har belyst en dyp politisk uenighet om balansen mellom å tette skattehull og å opprettholde konkurransedyktige rammevilkår. Mens forslagsstillerne fra SV mente at systemet i dag tillater store verdier å unnslippe beskatning, har flertallet lagt vekt på at nasjonale særregler alene kan gjøre det mindre attraktivt å drive næringsvirksomhet i Norge.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
