Stortinget gir tommel opp for norske fiskeriavtaler

Stortinget har nå ferdigbehandlet meldingen om fiskeriavtalene for 2020. Vedtaket innebærer at politikerne tar saken til orientering og stiller seg bak den videre forvaltningen av ressursene. Med dette bekrefter Stortinget rammeverket for hvordan Norge forhandler om kvoter med land som EU, Russland, Færøyene, Island og Grønland.

Saken understreker betydningen av internasjonalt samarbeid for å bevare levende marine ressurser. Om lag 90 prosent av fiskeressursene Norge høster av, deles med andre land. Fiskerikomiteen trekker frem torsken i Barentshavet som den økonomisk viktigste bestanden, og påpeker at avtalen med Russland står for mer enn halvparten av de samlede verdiene i fiskeriavtalene.

Politikerne er samstemte i sin støtte til kampen mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske). Det er bred politisk enighet om at dette arbeidet må prioriteres både nasjonalt og internasjonalt for å sikre at fiskerikriminalitet bekjempes effektivt. Arbeidet med å sikre norske interesser gjennom fremtidige fiskeriforhandlinger med Storbritannia etter Brexit er også en sentral forventning fra komiteen.

Selv om det var full enighet om å vedlegge meldingen protokollen, kom det frem ulike syn på fordelingsnøkler. Et mindretall fra Sosialistisk Venstreparti (SV) uttrykte bekymring for at dagens bytteordninger med EU kan virke urettferdige for visse fartøygrupper i kystflåten. SV-representanten stilte spørsmål ved om kvotebyttet utfordrer nasjonale prinsipper for fordeling av torsk.

Flertallet i komiteen avviste imidlertid kritikken og viste til at systemet med tredjelandskvoter bygger på historiske rettigheter og en stabilitet som har vart i 40 år. De argumenterer for at disse kvotene ikke går på bekostning av norsk kystflåte, da de i hovedsak aldri har vært en del av det nasjonale tildelingsgrunnlaget. Vedtaket om å legge meldingen til protokollen markerer dermed en bekreftelse på dagens kurs.