Stortinget sa ja til nytt europeisk forsvarssamarbeid
Stortinget har vedtatt at Norge skal delta i EUs nye instrument for felles anskaffelser av forsvarsmateriell, EDIRPA. Formålet er å styrke europeisk forsvarsevne gjennom tettere koordinering mellom landene.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Norge blir med i EUs EDIRPA-samarbeid for felles innkjøp av forsvarsutstyr.
- Tiltaket skal korte ned ventetider og styrke den europeiske forsvarsindustrien.
- SV og Raudt stemte imot og ønsket heller en bilateral avtale med EU.
Kort fortalt
- Norge blir med i EUs EDIRPA-samarbeid for felles innkjøp av forsvarsutstyr.
- Tiltaket skal korte ned ventetider og styrke den europeiske forsvarsindustrien.
- SV og Raudt stemte imot og ønsket heller en bilateral avtale med EU.
Norge slutter seg nå til EDIRPA, et nytt europeisk samarbeid som skal gjøre det enklere for land å gå sammen om å kjøpe inn forsvarsmateriell. Vedtaket innebærer at Norge blir en del av en ordning som skal bidra til å øke tempoet i anskaffelser og styrke forsyningssikkerheten i en tid med krevende sikkerhetspolitiske forhold.
Krigen i Ukraina har ført til en kraftig økning i etterspørselen etter militært utstyr globalt. Gjennom EDIRPA-instrumentet skal EU og deltakende EØS-land samordne bestillinger for å redusere ledetider og kostnader. Finansieringen av den norske deltakelsen vil skje gjennom den militære delen av Nansen-programmet.
Bakgrunnen for ordningen er EUs målsetting om at en større andel av forsvarsutstyret skal anskaffes kollektivt for å bygge opp strategiske kapabiliteter. Programmet skal vare frem til utgangen av 2026, og norske myndigheter kan nå søke om økonomisk støtte til felleseuropeiske prosjekter.
Det var flertall i Stortinget for å innlemme forordningen i EØS-avtalen. Partiene Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti sikret at forslaget gikk gjennom. Samtykket anses som nødvendig for å forplikte Norge økonomisk til det europeiske programmet over flere år.
Ikke alle stilte seg bak avgjørelsen. Representantene fra Sosialistisk Venstreparti og Raudt uttrykte skepsis til å bruke EØS-avtalen som verktøy for forsvarssamarbeid. De argumenterte for at en bilateral avtale med EU ville vært en bedre løsning, spesielt ettersom Island og Liechtenstein har valgt å stå utenfor dette spesifikke samarbeidet.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
