Stortinget sier ja til nye EØS-milliarder og fiskeavtaler med EU
Stortinget har formelt godkjent avtalene om EØS-midler for perioden 2021–2028. Norge forplikter seg med dette til å bidra med milliarder til økonomisk og sosial utjevning i Europa.

KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Norge viderefører finansieringsordninger med EU frem til 2028.
- Avtalene inkluderer også nye tollfrie kvoter for norsk sjømat.
- En del av midlene skal gå til tiltak knyttet til krigen i Ukraina.
Kort fortalt
- Norge viderefører finansieringsordninger med EU frem til 2028.
- Avtalene inkluderer også nye tollfrie kvoter for norsk sjømat.
- En del av midlene skal gå til tiltak knyttet til krigen i Ukraina.
Et flertall i Stortinget har nå vedtatt å ratifisere de nye avtalene om EØS-finansieringsordningene. Dette innebærer at Norge, Island og Liechtenstein over en syvårsperiode skal bidra med totalt 3,268 milliarder euro til mottakerland i EU-området. Den norske andelen av dette beløpet tilsvarer cirka 37,65 milliarder kroner.
Formålet med ordningene er å bidra til sosial og økonomisk utjevning i EØS, samt å styrke det bilaterale samarbeidet mellom giverlandene og mottakerstatene. Stortinget har spesielt merket seg at 183 millioner euro av totalbeløpet er øremerket tiltak for å håndtere utfordringer som følge av Russlands invasjon av Ukraina.
Parallelt med finansieringsavtalene er det også inngått en tilleggsprotokoll om handel med fisk og marine produkter. Regjeringen har lagt vekt på at denne avtalen gir bedre markedsadgang for viktige norske sjømatvarer gjennom nye tollfrie kvoter. Selv om industrien ønsket full tollfrihet, mener flertallet i komiteen at den fremforhandlede løsningen gir et positivt bidrag.
Under behandlingen fremmet Fremskrittspartiet forslag om å gjennomføre en revisjon av hvordan midlene forvaltes. Partiet uttrykte bekymring for høye administrative kostnader og mente det var behov for bedre kontroll. Dette forslaget ble imidlertid stemt ned av flertallet, som viste til eksisterende rapporter og evalueringer for å dokumentere effekten av programmene.
Representanter fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt markerte sin motstand mot selve EØS-avtalen under debatten, med henvisning til demokratiske hensyn og handelsbalansen med EU. Til tross for dissens fra enkelte hold, er rammen for de nye finansieringsavtalene nå endelig vedtatt og klare for gjennomføring frem mot 2028.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.


