Stortinget sier nei til å kriminalisere angrepskrig i norsk lov
Stortinget har behandlet et forslag om å ratifisere Kampala-tillegget til Roma-vedtektene. Flertallet stemte mot forslaget om å kriminalisere angrepskrig i norsk straffelov og ratifisere den internasjonale avtalen.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Stortinget har stemt ned forslaget om å ratifisere Kampala-tillegget.
- Norge får dermed ikke en egen lovbestemmelse som kriminaliserer angrepskrig.
- Flertallet frykter politisering av Den internasjonale straffedomstolen (ICC).
Kort fortalt
- Stortinget har stemt ned forslaget om å ratifisere Kampala-tillegget.
- Norge får dermed ikke en egen lovbestemmelse som kriminaliserer angrepskrig.
- Flertallet frykter politisering av Den internasjonale straffedomstolen (ICC).
Et representantforslag fra Bjørnar Moxnes (R) om å ratifisere Kampala-tillegget til Roma-vedtektene har nå falt i Stortinget. Forslaget innebar at Norge skulle forplikte seg til å straffeforfølge aggresjonsforbrytelser og innføre en egen bestemmelse i straffeloven som kriminaliserer angrepskrig.
Flertallet i Stortinget, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, fulgte utenriksministerens anbefaling og stemte mot forslaget. De peker på at definisjonen av aggresjonsforbrytelsen er for uklar, og uttrykker bekymring for hvordan dette kan påvirke forholdet mellom domstolen og FNs sikkerhetsråd.
En hovedgrunn til motstanden er frykten for at inkludering av slike forbrytelser kan føre til politisk motiverte statsklager. Flertallet mener at dette kan bidra til en politisering av Den internasjonale straffedomstolen (ICC), en institusjon Norge har vært en viktig støttespiller for siden opprettelsen.
Sosialistisk Venstreparti (SV) var uenig i konklusjonen og argumenterte for at en ratifisering ville styrket Norges juridiske beskyttelse mot angrep fra fremmede makter. De mente det ville vært et naturlig steg i Norges tradisjon for å fremme folkeretten og internasjonale rettsprinsipper.
Beslutningen betyr at Norge foreløpig ikke ratifiserer tillegget som gjør det mulig å straffeforfølge ledere for angrepskrig gjennom ICC-systemet. Det blir heller ingen nasjonal lovendring i straffeloven kapittel 16 som spesifikt forbyr angrepskrig slik forslagsstilleren ønsket.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
