Forslag om å nekte stortingsrepresentanter statssekretær-jobber falt
Stortinget har stemt ned et forslag om å endre Grunnloven for å hindre at stortingsrepresentanter utnevnes til statssekretærer. Dagens ordning videreføres dermed uendret.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Et grunnlovsforslag om å forby stortingsrepresentanter å bli statssekretærer ble nedstemt.
- Forslagsstillerne mente ordningen gir regjeringen for stor makt over Stortingets sammensetning.
- Flertallet valgte å opprettholde dagens praksis.
Kort fortalt
- Et grunnlovsforslag om å forby stortingsrepresentanter å bli statssekretærer ble nedstemt.
- Forslagsstillerne mente ordningen gir regjeringen for stor makt over Stortingets sammensetning.
- Flertallet valgte å opprettholde dagens praksis.
Det blir ingen endring i reglene for utnevnelse av statssekretærer. Et forslag om å grunnlovsfeste et forbud mot at valgte stortingsrepresentanter kan gå inn i regjeringsapparatet som statssekretærer fikk ikke det nødvendige flertallet i Stortinget.
Forslaget ble fremmet av Per Olaf Lundteigen (Sp), Marit Arnstad (Sp) og Kjersti Toppe (Sp). De ønsket å hindre at regjeringen kan hente representanter direkte fra Stortinget. Argumentet var at dette gir den utøvende makt for stor direkte innflytelse over hvem som sitter som folkevalgte, noe de mente utfordrer prinsippet om at det er velgerne som skal bestemme Stortingets sammensetning.
Under behandlingen i kontroll- og konstitusjonskomiteen var det delte meninger. Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og en uavhengig representant støttet forslaget om endring. De mente dagens praksis skaper en problematisk kobling mellom Stortinget og regjeringen.
Høyre tok til orde for å beholde dagens system. De argumenterte med at det er viktig for regjeringsapparatet å ha tilgang til dyktige og kompetente politikere. De mente samtidig at man bør utvise moderasjon i bruken av denne muligheten, fremfor å innføre et absolutt forbud i Grunnloven.
Siden et grunnlovsforslag krever to tredjedels flertall for å bli vedtatt, falt forslaget ettersom det ikke fikk nok stemmer bak seg. Stortinget følger dermed innstillingen om at grunnlovsendringen ikke skal bifalles, og ordningen forblir slik den har vært i mange år.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
