Stortinget sier nei til nye regler for folkeavstemninger
Stortinget har behandlet to grunnlovsforslag om å innføre mer direkte demokrati. Begge forslagene falt etter at et flertall av representantene ønsket å beholde dagens system for folkeavstemninger.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Stortinget har stemt ned forslag om å gi folket og mindretall i Stortinget rett til å kreve folkeavstemning.
- Forslagene tok sikte på å endre Grunnloven for å gi mer direkte demokratisk makt.
- Flertallet mener dagens ordning med rådgivende folkeavstemninger fungerer godt nok.
Kort fortalt
- Stortinget har stemt ned forslag om å gi folket og mindretall i Stortinget rett til å kreve folkeavstemning.
- Forslagene tok sikte på å endre Grunnloven for å gi mer direkte demokratisk makt.
- Flertallet mener dagens ordning med rådgivende folkeavstemninger fungerer godt nok.
Det blir ingen endringer i Grunnloven når det gjelder retten til å kreve folkeavstemning. Stortinget har nå behandlet to ulike grunnlovsforslag som begge ønsket å gi nye grupper makt til å overprøve politiske vedtak, men ingen av disse fikk det nødvendige flertallet for å bli vedtatt.
Det ene forslaget, fremmet av Erlend Wiborg (FrP) og Ulf Leirstein (uavhengig), ville gitt et mindretall på en tredjedel av stortingsrepresentantene rett til å kreve at vedtatte saker ble lagt ut til folkeavstemning. Hensikten var å etablere en ekstra kontrollmekanisme mot flertallet i Stortinget.
Et annet forslag, fremmet av Per Olaf Lundteigen (Sp) og Kjersti Toppe (Sp), ønsket å gi folket selv rett til å sette til side nye lover eller internasjonale avtaler. Kravet for å utløse en slik avstemning var at minst 100 000 statsborgere signerte et krav, samt at minst 40 prosent av de stemmeberettigede deltok.
Sosialistisk Venstreparti (SV), ved representanten Freddy André Øvstegård (SV), støttet i utgangspunktet ideen om en sterkere adgang for folket til å påvirke, men pekte på at det var mange uløste spørsmål knyttet til juss og menneskerettigheter. De foreslo derfor en grundig utredning før en eventuell innføring, men også dette ble nedstemt.
Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet utgjorde flertallet som valgte å avvise forslagene. De viste til at folkeavstemninger i Norge i dag ikke er en juridisk institusjon i Grunnloven, og at dagens praksis med rådgivende avstemninger der Stortinget vurderer behovet fra sak til sak, fungerer tilfredsstillende og bør videreføres.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
