Vil gi mindretallet makt til å kreve folkeavstemning

Et nytt grunnlovsforslag kan endre spillereglene for hvordan viktige politiske vedtak blir endelig avgjort. Erlend Wiborg (FrP) og Ulf Isak Leirstein (FrP) ønsker å innføre en ny paragraf som gir en tredjedel av Stortingets medlemmer rett til å kreve at en sak legges ut til folkeavstemning. Dersom et flertall av befolkningen stemmer mot vedtaket, vil det bli forkastet.

Bakgrunnen for forslaget er ønsket om å styrke det representative demokratiet gjennom en «sikkerhetsventil». Forslagsstillerne mener at folkeavstemninger kan være særlig relevante dersom Stortinget må ta stilling til saker som ikke var et tema under valgkampen, eller hvor det er viktig å forankre avgjørelser direkte hos velgerne.

Dagens system krever at et flertall på Stortinget må ønske en folkeavstemning, noe representantene mener fungerer som en blokkering i praksis. Med det nye forslaget vil initiativet flyttes fra det sittende flertallet til et mindretall, noe som skal sikre at folket får det siste ordet i omstridte enkeltsaker.

Forslaget inneholder imidlertid flere unntak. Det vil ikke være mulig å kreve folkeavstemning om saker knyttet til statsbudsjettet, skatter, avgifter, militære forhold eller utnevnelser som ikke gjelder tronfølgen. Dette er gjort for å skjerme regjeringens evne til å styre landet i økonomiske og utenrikspolitiske krisetider.

Siden dette er et forslag om å endre Grunnloven, følger det en spesiell prosess. Forslaget må først fremmes i én stortingsperiode, for så å bli debattert og votert over i neste periode, etter et stortingsvalg. Dersom forslaget skal bli virkelighet, krever det støtte fra to tredjedeler av representantene i det nye Stortinget.