Stortinget sier nei til nasjonalt krav om arealnøytralitet

Et forslag om å stanse naturtapet gjennom strengere nasjonal styring har falt i Stortinget. Bakgrunnen for representantforslaget var et ønske om at Norge skulle bli arealnøytralt innen 2025, noe som innebærer at man ikke skulle bygge ned mer natur enn man restaurerer. MDG, som fremmet forslaget sammen med andre partier, ønsket også et system med nasjonale arealbudsjetter.

Flertallet i energi- og miljøkomiteen stemte ned forslagene om å lovfeste målet om arealnøytralitet. Dette betyr at kommunene foreløpig ikke får pålegg om å levere årlige natur- og arealregnskap, slik forslagsstillerne ønsket. Diskusjonen har i stor grad handlet om balansen mellom nasjonale klima- og naturmål og lokalt selvstyre.

Flere partier har i behandlingen fremhevet at lokale beslutninger best tas av de som kjenner områdene godt. De ønsker derfor ikke å frata kommunene handlingsrommet til å styre egen arealplanlegging. Samtidig peker komiteens flertall på at naturressursforvaltning er et grunnleggende prinsipp, og at det allerede jobbes med systemforbedringer som naturregnskap og utredninger av naturrisiko.

De som stemte for forslaget, mente på sin side at dagens tiltak ikke er tilstrekkelige for å stanse tapet av artsmangfold. De argumenterte for at naturkrisen er like alvorlig som klimakrisen, og at det derfor trengs juridisk bindende rammeverk for å sikre at arealpolitikken blir bærekraftig i hele landet.

Selv om forslaget om arealnøytralitet ikke fikk flertall, understreker Stortinget viktigheten av å følge opp den globale naturavtalen fra Montreal. Regjeringen har varslet videre arbeid med en handlingsplan for naturmangfold, som skal fungere som et verktøy for å ivareta naturverdier både nasjonalt og internasjonalt.