Stortinget sier nei til nye regler for borgerforslag og folkeavstemninger
Stortinget har behandlet flere grunnlovsforslag som ønsket å innføre borgerforslag og folkeavstemninger. Ingen av forslagene fikk det nødvendige flertallet for å endre Grunnloven.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Flere partier foreslo å innføre borgerforslag og direkte folkeavstemninger.
- Forslagene ble fremmet for å styrke det deltakende demokratiet.
- Stortinget stemte ned alle forslagene, og de blir dermed ikke en del av Grunnloven.
Kort fortalt
- Flere partier foreslo å innføre borgerforslag og direkte folkeavstemninger.
- Forslagene ble fremmet for å styrke det deltakende demokratiet.
- Stortinget stemte ned alle forslagene, og de blir dermed ikke en del av Grunnloven.
Etter en omfattende behandling i kontroll- og konstitusjonskomiteen, har Stortinget nå satt punktum for debatten om å grunnlovfeste ordninger for borgerforslag og innbyggerinitierte folkeavstemninger. Flere av partiene ønsket å gi innbyggere direkte muligheter til å sette saker på den politiske dagsordenen, for slik å minske avstanden mellom folket og de folkevalgte.
Forslagene som ble vurdert, innebar blant annet å endre Grunnloven slik at et bestemt antall stemmeberettigede kunne kreve at Stortinget behandlet spesifikke forslag. Andre forslag åpnet for at folket kunne kreve rådgivende eller bindende folkeavstemninger i saker Stortinget ellers ville avgjort på egen hånd. Formålet var å utfylle det representative demokratiet med mer direkte deltakelse fra borgerne.
Under voteringen i Stortinget oppnådde imidlertid ingen av forslagene det nødvendige grunnlovsmessige flertallet på to tredjedeler. Dermed ble alle alternativene forkastet, og gjeldende regler for hvordan saker fremmes og behandles forblir uendret.
Bakgrunnen for avvisningen er blant annet bekymring for hvordan slike ordninger vil fungere sammen med det etablerte representative systemet. Et flertall på Stortinget pekte på at dagens praksis, hvor det er opp til de folkevalgte selv å vurdere om en sak skal legges ut til folkeavstemning, har tjent landet godt.
Stortinget understreker at representantene skal fortsette å fungere som ombud for innbyggerne. De mener at dagens system er tilstrekkelig rustet for å fange opp politiske strømninger og behovet for nye reformer i samfunnet, uten at man trenger å innføre nye, formelle rammer for direkte borgerdeltakelse i Grunnloven.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
