Vil gi folket direkte makt over Stortingets sakskart
Fem SV-representanter foreslår å grunnlovsfeste borgerforslag og rådgivende folkeavstemninger. Målet er å styrke det deltakende demokratiet og møte befolkningens opplevelse av avmakt ved å gi velgerne mer direkte innflytelse.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- SV-politikere vil la innbyggere fremme egne forslag direkte til Stortinget.
- Forslaget inkluderer også muligheten for å utløse rådgivende folkeavstemninger.
- Målet er å gi befolkningen flere måter å delta i det politiske demokratiet på.
Kort fortalt
- SV-politikere vil la innbyggere fremme egne forslag direkte til Stortinget.
- Forslaget inkluderer også muligheten for å utløse rådgivende folkeavstemninger.
- Målet er å gi befolkningen flere måter å delta i det politiske demokratiet på.
Nå kan det bli enklere for deg å sette dagsorden i politikken. En gruppe representanter fra SV, bestående av Freddy André Øvstegård (SV), Kari Elisabeth Kaski (SV), Torgeir Knag Fylkesnes (SV), Solfrid Lerbrekk (SV) og Nicholas Wilkinson (SV), har fremmet et forslag om å endre Grunnloven for å gi innbyggerne direkte innflytelse. Forslaget vil åpne for to nye former for folkelig deltakelse.
Først foreslås det å innføre en ordning med borgerforslag. Dersom et tilstrekkelig antall stemmeberettigede står bak et initiativ, vil Stortinget bli pliktig til å behandle saken. Dette skal fungere som et supplement til det tradisjonelle representative demokratiet. Tanken er at dette skal bidra til at borgernes forventninger i større grad blir møtt i det politiske systemet.
I tillegg inneholder forslaget en mekanisme for borgerinitierte, rådgivende folkeavstemninger. Dersom et forslag oppnår høy nok støtte blant velgerne, skal det holdes en folkeavstemning. Resultatet vil ikke være juridisk bindende for Stortinget, men det vil fungere som et tydelig signal fra befolkningen i saker som opptar mange. Forslagsstillerne peker på at dette kan motvirke en økende følelse av avmakt i befolkningen.
Forslaget inneholder flere ulike alternativer for hvor mange underskrifter som skal kreves for å sette i gang disse prosessene. Tersklene varierer fra 1 til 5 prosent av de stemmeberettigede for borgerforslag, og fra 2 til 8 prosent for å utløse en folkeavstemning. Dette skal sikre at det er et reelt folkelig engasjement bak sakene som fremmes.
Siden dette er et forslag om endring i Grunnloven, vil prosessen ta tid. Et slikt forslag kan tidligst debatteres og stemmes over i neste stortingsperiode, altså etter at det har vært avholdt et stortingsvalg. Forslagsstillerne mener at en slik forankring på grunnlovsnivå er nødvendig for å gi de nye ordningene den nødvendige stabiliteten og legitimiteten i vårt politiske system.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
