Stortinget sier nei til økonomisk støtte for vindkraftsøknader
Stortinget har behandlet et forslag om å innføre økonomisk støtte til saksbehandling av vindkraftprosjekter. Flertallet valgte å avvise forslaget, og dermed blir det ingen endring i dagens regelverk.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Et representantforslag om økonomisk bistand til vindkraftsøknader ble fremmet i Stortinget.
- Forslagsstillerne ønsket samme ordning som for vannkraft, men fikk ikke flertall for dette.
- Stortinget vedtok å ikke gi støtte, og forslaget ble dermed nedstemt.
Kort fortalt
- Et representantforslag om økonomisk bistand til vindkraftsøknader ble fremmet i Stortinget.
- Forslagsstillerne ønsket samme ordning som for vannkraft, men fikk ikke flertall for dette.
- Stortinget vedtok å ikke gi støtte, og forslaget ble dermed nedstemt.
Et flertall på Stortinget har stemt ned forslaget om å innføre en ordning for økonomisk støtte til saksbehandling av vindkraftprosjekter. Forslaget, som ble fremmet av Lars Haltbrekken (SV) og Ola Elvestuen (V), tok sikte på å likestille vindkraft med vannkraftutbygging når det gjelder økonomisk bistand til berørte parter.
Bakgrunnen for forslaget var et ønske om å sikre at grunneiere og andre berørte parter har tilstrekkelige ressurser til å håndtere de juridiske og tekniske kravene som følger med en konsesjonssøknad. Ved vannkraftprosjekter eksisterer det i dag en lovfestet rett til utgiftsdekning etter vassdragsreguleringsloven, en ordning man ønsket å utvide til også å gjelde vindkraft.
Under komitébehandlingen kom det tydelig frem at det ikke var politisk flertall for en slik utvidelse. Partiene Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti sto bak vedtaket om å ikke vedta representantforslaget. Dermed videreføres dagens praksis, hvor kostnader til saksbehandling i hovedsak dekkes av tiltakshaverne selv.
Mindretallet, bestående av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, argumenterte for at en slik støtteordning er nødvendig for å sikre en grundig og rettferdig prosess. De pekte særlig på belastningen dette medfører for reindriftsinteresser og andre berørte parter i områder der det planlegges omfattende utbygginger.
Fremskrittspartiet, som også landet på å stemme imot, understreket at de er tilhengere av like rammevilkår for ulike energiformer. De begrunnet imidlertid sin motstand med at forslaget kun var begrenset til vindkraft, og at de ønsker en mer helhetlig vurdering av saksbehandlingsreglene fremfor særskilte tiltak for kun én næring.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
