Stortinget sier nei til skattefradrag for kompetanseutvikling
Et stortingsflertall har avvist forslaget om å innføre en "KompetanseFUNN"-ordning for norske bedrifter. Politikerne mener direkte tilskudd er et bedre verktøy enn skattefradrag for å stimulere til læring.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Kristelig Folkeparti foreslo en "KompetanseFUNN"-ordning etter modell av SkatteFUNN.
- Stortingsflertallet stemte ned forslaget og vil ikke gi skattefradrag for kompetanseheving.
- Regjeringen vil heller satse på en nasjonal kompetansepolitisk strategi i samarbeid med partene i arbeidslivet.
Kort fortalt
- Kristelig Folkeparti foreslo en "KompetanseFUNN"-ordning etter modell av SkatteFUNN.
- Stortingsflertallet stemte ned forslaget og vil ikke gi skattefradrag for kompetanseheving.
- Regjeringen vil heller satse på en nasjonal kompetansepolitisk strategi i samarbeid med partene i arbeidslivet.
Et flertall på Stortinget har nå satt foten ned for forslaget om å etablere en «KompetanseFUNN»-ordning. Målet med ordningen var å gi bedrifter økonomiske insentiver gjennom skattefradrag for å satse mer på de ansattes kompetanse og kunnskapsutvikling.
Forslaget fra Kristelig Folkeparti (KrF) hentet inspirasjon fra den eksisterende SkatteFUNN-ordningen, som stimulerer til forskning og utvikling. Tanken var at en lignende modell for kompetanseheving ville gjøre norsk næringsliv mer konkurransedyktig i en tid preget av omstilling og teknologisk utvikling.
Stortingsflertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, deler vurderingen om at kompetanse er viktig for fremtidens næringsliv. De er imidlertid uenige i at skattefradrag er riktig virkemiddel for å oppnå dette.
Argumentet fra flertallet er at skattesystemet bør være oversiktlig med brede grunnlag og lave satser. De frykter at for mange ulike formål i skattesystemet vil gjøre det unødvendig komplisert og føre til uthuling av skattegrunnlaget. I stedet mener politikerne at direkte tilskudd er mer målrettet for å nå spesifikke grupper med behov for ny kompetanse.
Regjeringen varslet samtidig at de planlegger en nasjonal kompetansepolitisk strategi for 2016. Denne skal utvikles sammen med partene i arbeidslivet for å sikre god tilgang på kvalifisert arbeidskraft gjennom direkte og målrettede tiltak.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
