Stortinget sier nei til strengere nasjonalt vern av matjord

Et flertall på Stortinget har nå landet på at de ikke ønsker å vedta de foreslåtte innstrammingene i hvordan norsk matjord forvaltes. Forslagene, som blant annet tok til orde for nasjonal overstyring av kommunale vedtak og forbud mot opsjonsavtaler for matjord, ble dermed nedstemt i plenum.

Bakgrunnen for saken var to ulike representantforslag som ønsket et kraftigere vern av dyrket mark for å sikre nasjonal beredskap. Forslagstillerne ønsket blant annet å lovfeste et varig vern og gi statlige myndigheter større makt til å stanse utbygging i områder med landbruksinteresser.

Næringskomiteen, og senere Stortinget, har i behandlingen pekt på at det allerede er iverksatt en rekke tiltak for å redusere nedbyggingen. Det viktigste virkemiddelet i dag er den nasjonale jordvernstrategien fra 2023, som har satt et konkret mål om at årlig omdisponering av dyrket mark ikke skal overstige 2 000 dekar innen 2030.

I tillegg til strategien har regjeringen nylig vedtatt nye statlige planretningslinjer for areal og mobilitet. Disse inneholder et eget punkt om jordvern, hvor kommunene oppfordres til å minimere omdisponering av dyrket jord og vurdere tilbakeføring av areal som tidligere er avsatt til utbyggingsformål.

Flertallet i Stortinget understreker at kommunene er den viktigste planmyndigheten og at de sitter med lokalkunnskapen som kreves for å balansere jordvern mot andre viktige samfunnshensyn. Ved å avslå forslagene velger Stortinget å fortsette med dagens system fremfor å innføre rigide, nasjonalt sentraliserte løsninger.