Strammer inn jordvernet: Setter nytt tak på nedbygging av matjord
Stortinget har enstemmig vedtatt en ny strategi for å bremse nedbyggingen av dyrket mark. Et nytt årlig mål på maksimalt 4000 dekar er satt for å sikre fremtidig matforsyning.
KI-generert innhold
På denne siden finnes det KI-generert innhold. Det KI-genererte innholdet er markert med . Hensikten er å forklare hva som er bestemt, og å gjøre politikk mer forståelig gjennom forenkling. Vær oppmerksom på at KI kan gjøre feil.
Kort fortalt
- Stortinget vedtok enstemmig å begrense årlig nedbygging av dyrket mark til maksimalt 4000 dekar innen 2020.
- Regjeringen skal utarbeide nye verktøy, kurs for lokalpolitikere og vurdere strengere meldeplikt for kommuner.
- Det skal også sikres mer åpenhet rundt opsjonsavtaler ved kjøp av landbruksarealer til utbyggingsformål.
Kort fortalt
- Stortinget vedtok enstemmig å begrense årlig nedbygging av dyrket mark til maksimalt 4000 dekar innen 2020.
- Regjeringen skal utarbeide nye verktøy, kurs for lokalpolitikere og vurdere strengere meldeplikt for kommuner.
- Det skal også sikres mer åpenhet rundt opsjonsavtaler ved kjøp av landbruksarealer til utbyggingsformål.
Et enstemmig Storting har nå vedtatt en ny strategi som skal sikre at landets verdifulle matjord ikke forsvinner i et forrykende tempo. Vedtaket innebærer at den årlige nedbyggingen av dyrket mark skal kuttes ned til maksimalt 4000 dekar innen år 2020. Dette er et klart politisk signal om at jordvern må vektlegges tyngre i fremtidige arealplaner.
For å nå dette ambisiøse målet får regjeringen i oppdrag å legge frem en rekke nye tiltak. Blant annet skal det utarbeides et nasjonalt skoleringsprogram for lokalpolitikere i løpet av 2016. Målet er å ruste kommunene bedre til å ta valg som beskytter matjord, fremfor å automatisk tillate utbygging på dyrkbare arealer.
Stortinget ber også regjeringen vurdere å gi fylkeskommunene en sterkere rolle i det regionale planarbeidet. Samtidig skal det vurderes om kommunene bør få en utvidet meldeplikt til Fylkesmannen hver gang dyrket mark planlegges omdisponert, slik at staten kan gripe inn tidligere hvis jordvernhensyn blir tilsidesatt.
En annen viktig endring som nå skal utredes, er å sørge for at jordloven faktisk gjelder for områder som er omdisponert til utbygging, helt frem til selve gravemaskinene starter arbeidet. Dette skal hindre at matjord blir liggende brakk eller spekuleres i etter at den er tatt ut av landbruksproduksjon.
Det kreves også mer åpenhet rundt avtaler om kjøp av matjord til utbyggingsformål. Stortinget ønsker at regjeringen skal fremme forslag til lovendringer som begrenser hemmeligholdet knyttet til slike opsjonsavtaler, slik at lokalsamfunn og myndigheter får bedre innsyn i planene som truer matjorda.
Selv om forslag fra Miljøpartiet De Grønne (MDG) om et absolutt forbud mot nedbygging og et strengt nasjonalt jordvernområde ikke fikk flertall, markerer dagens vedtak et viktig skifte. Flertallet har valgt en strategi basert på nasjonal styring, bedre kompetanse og strengere kontroll fremfor totalforbud.
Regjeringen må nå følge opp vedtakene og komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag innen utgangen av 2016. Dette inkluderer også arbeidet med å finne gode virkemidler som gjør det lettere for kommunene å velge alternativer til nedbygging av matjord i revidert nasjonalbudsjett for 2016.
Denne siden inneholder innhold som er laget av en kunstig intelligens. Kunstig intelligens kan gjøre feil. Vi ønsker gjerne tilbakemeldinger.
